Køpenickiaden i Hommelvik
Køpenickiaden i Hommelvik var et narrespill iverksatt av Martin Tranmæl i 1918, i samarbeid med blant andre hommelvikingen Einar Lysholm.[1] Det innebar å overbevise myndighetene om eksistensen av et stort hemmelig våpenlager i Folkets Hus i Hommelvik, og at en ny betydelig våpenlast kom til å bli transportert til Hommelvik via Selbu.
Bakgrunn rediger
Foranledningen var at Tranmæl, sammen med flere, var tiltalt for sin virksomhet i Trondheim soldatråd og Trøndelag anarkistiske distriktsorganisasjon. I samråd med Tranmæl formulerte Einar Lysholm, formann i Hommelvik Socialdemokratiske Ungdomslag og tidligere redaksjonssekretær og korrespondent i Hommelvik, et brev som han sendte til Tranmæl. I en slags dårlig kodeform ble det informert om den planlagte våpentransporten. Hensikten med brevet var å få myndighetene til å aksjonere, og derigjennom demonstrere at Tranmæl ble ulovlig overvåket.[1][2]
Politiet ble lurt rediger
Noen dager før den angivelige våpenleveransen skulle ankomme, var sivilkledd politi på plass i Hommelvik for å overvåke konspiratørene. Politiet etablerte også en stilling ved Selbuveien for å pågripe den fiktive selbyggen med vognlasset med våpen. I Trondheim sto militære styrker klar for å transporteres med tog inn til Hommelvik.[1] Konspiratørene hadde full kontroll på politiets spanere. De var lett å identifisere, siden konspiratørene stort sett hadde kjennskap til alle som hadde tilhørighet til stedet.
Konspiratorene bidro til å opprettholde illusjonen om en nærstående aksjon ved å arrangere et hemmelig møte kvelden før våpenlasten angivelig skulle ankomme, og hvor deltakerne som ankom det hemmelige møtestedet forsøkte å opptre i roller som «farlige revolusjonære». Samtidig sørget de for å bli iakttatt av spanerne. Det ble praktisert adgangskontroll og vedskier ble plassert ut ved inngangsdøren til møtelokalet, slik at skyggene skulle illudere våpen. Sent på kvelden ankom Martin Tranmæl.
Den etterfølgende dagen ble politiet klar over at det ikke kom noen våpenlast fra Selbu, og at det ikke var lagret våpen i Folkets Hus. Aksjonen ble avblåst, og soldatene, som konspiratørene håpet ville komme, ble ikke satt i aksjon.
Istedenfor å bekrefte de tiltaltes skyld, ble hendelsen brukt i rettssaken som et bevis på urettmessig overvåkning. Brevet til Tranmæl oppbevares i dag ved Justismuseet i Trondheim.