Julius Angerhausen

tysk prest

Julius Angerhausen (født 3. januar 1911 i Warendorf i keiserdømmet Tyskland, død 22. august 1990 i Essen) var katolsk hjelpebiskop i Essen og forfatter av åndelig religiøs litteratur.

Julius Angerhausen
Født3. jan. 1911[1]Rediger på Wikidata
Warendorf[2]
Død22. aug. 1990[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Essen[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1935–), katolsk biskop (1959–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Julius Angerhausen foreldre var ingeniøren Hans Angerhausen og Anna (née Darup). Julius gikk på Laurentianum Gymnasium i Warendorf til han tok abitur i 1930.

Prest rediger

Den 21. desember 1935 ble han ordinert til prest av biskop Clemens August Graf von Galen i Münster.

I 1936 ble Angerhausen kapellan i Duisburg-Meiderich, i menigheten Herz-Jesu, og i 1941 kapellan i St. Ludger i Duisburg-Neudorf. I krigsårene 1942-1945 tjenestegjorde han i saniteten i marinen. Han ble bispedømmesjelesørger for Christliche Arbeiterjugend (CAJ) og områdeprest for CAJ i Duisburg i 1948.[4] Fire år senere utførte han de samme oppgavene i Münster.

Fra 1953 til 1958 var Angerhausen nasjonal kapellan for CAJ og CAJF i Essen. Med grunnleggelsen av bispedømmet Essen i 1958 ble han inkardinert i dette da hans offisielle tjenestested var i Essen. Samme år ble han åndelig rådgiver og fikk i oppdrag av biskop Franz Hengsbach å lede etableringen av det biskoppelige sjelesørgerembede i Essen.

Biskop rediger

Den 27. januar 1959 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærbiskop av Eminentiana og hjelpebiskop i Essen. Han ble bispeviet 12. april 1959 i Essen av biskop Franz Hengsbach. Medkonsekratorer var biskopen av Münster, Michael Keller, og biskop Charles Msakila av Karema i Tanganyikaterritoriet (et uttrykk for på Angerhausens forbundenhet til Afrika).

Fra 1961 overtok han oppgavene som bispedømmedirektør for det pavelige verk for troens utbredelse, det pavelige misjonsarbeid for barn, og prestemisjonsarbeidet i Essen bispedømme og Opus St. Petri. Mot slutten av Det andre Vatikankonsil, som han deltok på, undertegnet Angerhausen katakombepakten den 16. november 1965, sammen med 39 andre biskoper, blant andre av Hélder Câmara, erkebiskop av Olinda og Recife (Brasil), og av Charles-Marie Himmer, biskop av Tournai (Belgia). I pakten inngikk et løfte fra biskopene om å tjene som ministre for «de fattiges kirke» i hengivenhet og ydmykhet overfot de to tredjedeler av menneskeheten som led under fattigdom og elendighet.

I 1964 ble Angerhausen fritatt fra ledelsen av pastoralkontoret. I 1966 ble han utnevnt til biskopsvikar for sjelesorg for utlendinger.[5] Fra 1967 til 1975 var han formann for Kommisjonen for verdensmisjonen i Den tyske bispekonferanse.[6]

Angerhausen ble emeritert den 1. mars 1986, men han forble aktiv i det pastoral arbeide for utlendinger og for misjonsarbeidet.

Julius Angerhausen gravlagt på kapittelkirkegården i Essen.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 104597755, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Thomas Kremer: Die Katholische Arbeiterjugend zwischen neuer Spiritualität und altem politischen Denken. Die CAJ von 1945 bis 1955. In: Wolfgang Schroeder (Hrsg.): Katholische Arbeiterjugend im Wandel (1945–1977). Annäherung an Geschichte und Struktur der Christlichen Arbeiterjugend (CAJ) (= Frankfurter Arbeitspapiere zur gesellschaftsethischen und sozialwissenschaftlichen Forschung, Bd. 18). Oswald von Nell-Breuning-Institut für Wirtschafts- und Gesellschaftsethik der Philosophisch-Theologischen Hochschule Sankt Georgen, Frankfurt am Main 1997, S. 8–76, hier S. 40.
  5. ^ Carlos Castéjon Blazquez: Bajo el Signo de la K: Kreuz, Krupp, Kohle. Recuerdos de la Cuenca del Ruhr. Editorial CCS, Madrid 2014. ISBN 978-84-9023-215-6. s. 23 (Übersetzung des spanischen Titels: Im Zeichen des K: Kreuz, Krupp, Kohle. Erinnerungen an das Ruhrgebiet – Eine Geschichte der spanischen „Gastarbeiter“ an der Ruhr und der spanischen katholischen Gemeinde in Essen).
  6. ^ Bischöfliches Generalvikariat Essen, Abt. Information/Bischöfliche Pressestelle (Hg.): Unser gemeinsamer Weg. 25 Jahre Bistum Essen. Edition Werry, Mülheim an der Ruhr 1982. ISBN 3-88867-019-5. S. 223.
  7. ^ catholic-hierarchy.org hengs, lest 4. mai 2022