Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig

Jugoslaviske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig. Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge. Mange av dem døde i løpet av det første året. Man regner med at det kom 4268 fanger fra Jugoslavia til Norge fra juni 1942 til mai 1945. De blev internert i fangeleirer i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Et minnesmerke i utkanten av Trondheim som er reist til minne over jugoslaviske partisaner som ble gravlagt her av tyskerne i perioden 1942-45. Monumentet står på Stavsøra, like ved grensen til Melhus.

Veiarbeid og fangeleirer

Flertallet av fangene fra Jugoslavia var unge menn mellom 18 og 30 år. Enkelte var ikke mer enn 14 år gamle, mens de eldste var omkring 60 år. De jugoslaviske fangene ble i stor grad satt til å bygge veier.

De fleste arbeidet på veistrekninger på riksvei 50 (dagens E18); Rognan – Langset, Elsfjord – Korgen, Mo i Rana – Krokstrand og Karasjok – Finlandsgrensen og dessuten på Bjørnefjell-veien.

I tilknytning til disse veiene lå fangeleirene: Karasjok, Beisfjord, Botn, Osen og Korgen. Disse fangeleirene ble bygd av Statens vegvesen. På to strekninger ledet veivesenet arbeidet.

Jugoslavene var partisaner

I motsetning til de sovjetiske krigsfangene ble jugoslavene ikke tatt til fange som krigsfanger, men som partisaner. Dette ble avgjørende for hvordan de ble behandlet. Jugoslavene var arrestert som fiender av det tyske regime og hadde fått en dødsdom. Da de ikke hadde status som krigsfanger var de heller ikke beskyttet av Genevekonvensjonen, som har bestemmelser om hvordan krigsfanger skal behandles.

SS omtalte jugoslavene som mordere og banditter som fortjente å dø.

Jugoslaviske krigsgraver i Norge

Til sammen 2839 jugoslaver døde i Norge under andre verdenskrig. På Botn i Rognan er det en egen krigsgravplass for jugoslaviske fanger.

I tillegg til den jugoslaviske krigskirkegården i Botn er det jugoslaviske krigsgraver på Jørstadmoen krigskirkegård, Lademoen og Moholt kirkegårder i Trondheim, Os kirkegård i Bjørnafjorden og på Støren kirkegård i Midtre Gausdal.

Se også

• Blodveien
• Blodveimuseet
• Vennskapssambandet Norge–Vest-Balkan

Eksterne lenker

• Blodveimuseet
• Norsk Teknisk Museum Utstillingen Grossraum
• Russemonumentet på Trondenes
• Lars Wærstad: SLIK VAR DØDSLEIREN I NORGE Nordlys.no
• Polarbanen
• VG nett 03.10.2005 100000 fanger på norsk jord
• 100 000 russerfanger i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945, artikkel hos Store norske leksikon
• *Gunnar D. Hatlehol: Fangenskap og tvangsarbeid i det tyskokkuperte Norge 1940-1945 i Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2020