Joseph Wragg

slavehandler
Joseph Wragg
Født1698Rediger på Wikidata
ChesterfieldRediger på Wikidata
Død1751Rediger på Wikidata
Provinsen CarolinaRediger på Wikidata
Ektefelle Judith Du BoseRediger på Wikidata
Søsken Samuel WraggRediger på Wikidata
Barn Elizabeth Wragg Manigault, Mary WraggRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SlavehandlerRediger på Wikidata
Nasjonalitet England, StorbritanniaRediger på Wikidata

Joseph Wragg (1698 – 1751) var en engelsk slavehandler i Charleston, South Carolina, og den største slavehandleren i britisk Nord-Amerika gjennom flere år i første halvdel av 1700-tallet. Hans firma Joseph Wragg & Co. stod bak importen av tusenvis av slaver til Nord-Amerika via Charleston, South Carolina, det da sentrale omdreiningspunktet i slavehandelen i Nord-Amerika. En hel bydel i Charleston, Wraggborough, er oppkalt etter ham.

Parken Wragg Mall sentralt i Charleston. Parken ligger i bydelen Wraggborough, der Joseph Wragg i sin tid drev sine forretninger. Nærmere et dusin gater, parker m.m. er oppkalt etter familien

Han var født i Chesterfield i England og hadde walisiske røtter. Sammen med broren Samuel Wragg slo han seg ned som kjøpmann i London, og involverte seg i den transatlantiske slavehandelen. Begge brødrene utvandret til Charleston, der de ble ledende slavehandlere. Tidlig i karrieren seilte Joseph Wragg selv som kaptein på slaveskip. Han nevnes en rekke ganger i arkivene etter Royal African Company i forbindelse med slavehandel, men satset senere på selvstendig slavehandel og regnes som en pioner i storskala-slavehandelen i Nord-Amerika. Sammen med Benjamin Savage stod Wragg for importen av rundt 10 000 slaver fra bl.a. Gambia og Angola mellom 1717 og 1744. Joseph Wragg var en av de første britiske handelsmennene som spesialiserte seg på slavehandel, men han var også aktiv innen annen handel. Bare i løpet av ett år, fra 1735 til 1736, importerte Joseph Wragg 341 slaver fra Afrika, 6 230 galloner rom fra Antigua og Barbados, eksporterte 6 095 hjorteskinn til Bristol og London, eksporterte ris, og importerte forskjellige engelske varer.[1]

Både Joseph og Samuel var gift med døtre av plantasjeeieren James DuBose i Charleston. I 1718 ble broren Samuel og nevøen tatt som gisler av sjørøveren Blackbeard, og Samuel Wragg forhandlet med Blackbeard for regjeringen i Charles Town og avtalte å sende medisiner til sjørøverrepublikken på Nassau, Bahamas.

Joseph og Samuel var begge medlemmer av eksekutivrådet, en slags regjering i kolonien South Carolina, etter at den britiske kronen kjøpte kolonien fra de private eierne (Lords Proprietors), og Joseph fungerte også som president for rådet i viseguvernørens fravær.

Joseph Wraggs datter Elizabeth var gift med Peter Manigault, Nord-Amerikas rikeste mann på slutten av 1700-tallet. En annen datter, Mary, var gift med bankieren og slavehandleren Benjamin Smith. Deres datter Judith Smith var gift med viseguvernør James Ladson, og blant deres etterkommere er Ursula von der Leyen. Joseph Wragg hadde en rekke etterkommere som var ledende i Charlestons handelselite i århundrene som fulgte.

Bydelen Wraggborough sentralt i Charleston er oppkalt etter ham. Wraggborough var del av Joseph Wraggs eiendommer, og det var der han drev sin omfattende forretningsvirksomhet. Eiendommene ble fordelt på Joseph Wraggs arvinger i 1758, og det var sønnen John som gav området navnet Wraggborough etter faren. En hel rekke gater i Wraggborough er oppkalt etter Wragg-familien. Syv fortsatt eksisterende gater i Wraggborough i Charleston er oppkalt etter Joseph Wraggs sønn og seks døtre: Ann Street, Charlotte Street, Elizabeth Street, Henrietta Street, John Street, Judith Street og Mary Street. To parker i Wraggborough, Wragg Square og Wragg Mall, er oppkalt etter Joseph Wragg og ble gitt til byen av hans arvinger. De to parkene ligger på hver sin side av Charleston Museum.[2][3] Wraggborough utgjør idag den ene delen av bydelen Mazyck-Wraggborough, ofte bare kalt Wraggborough, og er kjent for sine historiske bygninger og kulturtilbud, herunder Charleston Museum med samlinger knyttet bl.a. til slaveritiden og historiske våpen. Museet Gov. William Aiken House dokumenterer også historien til svarte slaver som bodde der.

ReferanserRediger

  1. ^ Colonial South Carolina: A Political History, 1663-1763. Page 228.
  2. ^ Rogers, Charleston in the Age of the Pinckneys, 64. City Engineer's Plat Book, 25, 85.
  3. ^ Across the cobblestones: Maps. Side 77