Åpne hovedmenyen

Joseph Luns

nederlandsk diplomat og politiker
Joseph Luns
Luns, J.M.A.H. - SFA008007314.jpg
FødtJoseph Marie Antoine Hubert Luns
28. august 1911
Rotterdam[1]
Død17. juli 2002 (90 år)
Brussel
Far Huib Luns
Søsken Theo Luns
Utdannet ved Universitetet i Leiden, London School of Economics, Universitetet i Amsterdam
Beskjeftigelse Politiker og diplomat
Parti KVP (1948–1974)
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Presidentens frihetsmedalje, Karlsprisen (1967)[2], Order of the Companions of Honour, offiser av Kristusordenen[3]
5. generalsekretær i NATO
1971–1984
ForgjengerManlio Brosio
EtterfølgerPeter Carington
Utenriksminister i Nederland
1956–1971
ForgjengerJan Willem Beyen
EtterfølgerNorbert Schmelzer
Signatur
Joseph Lunsʼ signatur

Joseph Marie Antoine Hubert Luns (født 28. august 1911 i Rotterdam, død 17. juli 2002 i Brussel) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1. oktober 1971 til 25. juni 1984.

BiografiRediger

Fra 1933 til 1936 var Luns medlem av Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, som han til slutt forlot på grunn av sin motstand mot partiets antisemittisme. Luns var utdannet som jurist og ble ansatt i landets utenrikstjeneste i 1938. Under andre verdenskrig var Luns en sentral aktør i pro-vestlig etterretningsarbeid, og i perioden 1943/1944 ble han tilknyttet den nederlandske eksilregjeringen.

I perioden 1952 til 1956 var han viseutenriksminister, før han selv ble utenriksminister i 1956 og tjenestegjorde under hele syv regjeringssjefer, fra Willem Drees til Piet de Jong i 1971. Politisk var Luns engasjert med å styrke det europeiske og det atlantiske samarbeidet, hvor en utvidelse av EF var et sentralt tema. I 1971 ble han valgt til generalsekretær i NATO som etterfølger av Manlio Brosio. Luns ble i 1984 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Ronald Reagan.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger