Jordbrukets kulturlandskap
I Norge består jordbrukets kulturlandskap av en rekke biotoper som omfatter et komplekst og unikt økosystem, også sett i et globalt perspektiv.
Langs norskekysten påvirkes klimaet i stor grad av Golfstrømmen. Gjennom de nordlige vekstsonene (boreale sonene) som krysses både av alpine og arktiske grenser, finner vi en spesiell og unik kombinasjon av natur– og kulturlandskap. Landskapet har gjennom flere årtusener utviklet seg i samspillet mellom vekstforhold og kultivering. Denne kombinasjonen av natur- og kulturlandskap, har vært selve bærebjelken for landbruk i Norge. Både for jordbruk i innlandet, for kombinasjonsbrukene langs norskekysten, og for jakt, fiske, forhøsting i utmark og beitebruk i utmark.
Store deler av kulturlandskapene som før ble holdt i hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk gjengroingsfase. Helt opp til vår tid har næringsrettet landskapskultivering dannet grunnlaget for å høste av en rekke artsrike biotoper. Landbruket har imidlertid gått gjennom større nedleggelser og sterk spesialisering av resterende områder. Mange biotoper som er avhengig av vedvarende skjøtsel og vedlikehold, gror igjen, arter blir dyrket vekk og står nå i fare for å gå tapt for all tid, der tradisjonell produksjon i utmark har blitt ulønnsom. Gjengroingssituasjonen viser at påstanden om at tradisjonell drift skal kunne holde alle kulturlandskapene i hevd ikke er gyldig. Likevel er det klart at det er mulig å holde noe i hevd så lenge jorden blir drevet.