Wikipedia

Jordan Belfort

US-amerikansk forfatter og straffedømt vinningsforbryter

Jordan Ross Belfort (født 9. juli 1962 i New York City, USA) er en amerikansk forfatter, motivator, tidligere aksjemegler og entreprenør som ble tiltalt og dømt for manipulering av aksjekurser og hvitvasking av penger. Belfort satt 22 måneder i fengsel for en rekke lovbrudd som leder av meglerhuset Stratton Oakmont. Han fikk straffereduksjon etter å ha tilstått og deretter vitnet mot mange av sine tidligere partnere og ansatte.[3][4] Belfort har skrevet to selvbiografiske bøker, The Wolf of Wall Street som ble utgitt 25. september 2007, og Catching The Wolf of Wall Street, som ble lansert 24. februar 2009.[5] De var utgangspunktet for filmen The Wolf of Wall Street, regissert av Martin Scorsese og med Leonardo DiCaprio i hovedrollen.[6] Senere skrev Belfort en bok om salgsteknikk; den har tittelen The Way of the Wolf og kom ut 19. september 2017.[7]

Jordan Belfort
Født9. juli 1962[1]Rediger på Wikidata (61 år)
The Bronx
BeskjeftigelseMental trener, forfatter, aksjemegler Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican University
Bayside High School
NasjonalitetUSA
Dømt forBedrageri,[2] hvitvasking[2]
Jordan Belfort på Commons

Tidlig liv og karriere rediger

Jordan Belfort vokste opp i Bayside, Queens.[8] Familien hans var jødisk; foreldrene Leah og Max Belfort var begge regnskapsførere.[9] Sommeren mellom high school og college tjente Belfort og en kamerat – ifølge Belforts egen selvbiografi – hele 20 000 dollar på å selge italiensk iskrem på stranda på Long Island. På college studerte han biologi og begynte så på tannlegestudiet. Den første dagen av studiet sa fakultetslederen til ham at tannlegenes gullalder var over, og at dersom han bare var der for å tjene en formue, var han på feil sted. Belfort hoppet sporenstreks av tannlegestudiene.

Belfort fullførte etter hvert en universitetsutdanning og fikk en grad i biologi.[10] Karrieren til Jordan Belfort startet i en alder av 23 år, hvor han på 1980-tallet startet opp en bedrift som opererte fra dør til dør med leveringer av kjøtt og sjømat til kunder i New York, Long Island. Bare noen måneder etter oppstart, hadde han flere ansatte og eide flere lastebiler som ukentlig leverte rundt 2 500 kilo mat til sine kunder. Denne aggressive oppstarten og overekspansjonen med for lite kapital, gjorde at Jordan Belfort måtte legge ned bedriften i en alder av 25.[10] Etter hans konkurs i kjøtt- og sjømatindustrien, begynte Belfort en karriere innenfor aksjemegling. Han lærte om aksjer fra en rekke forskjellige bedrifter, blant annet LF Rotschild, DH Blair og FD Roberts Securities, men var i hovedsak på opplæring innenfor LF Rotschilds treningsprogram for aksjemeglere. Etter å ha blitt en verifisert aksjemegler, mistet Belfort jobben sin hos LF Rotschild på grunn av bedriftens økonomiske problemer etter børskrakket i 1987. Belfort begynte senere jobbe for Investor Center på Long Island som aksjemegler i 1988, men bedriften ble stengt av SEC året etter.[10] Jordan Belfort inngikk i 1989 et partnerskap med Kenneth Green, hvor de sammen startet opp firmaet Stratton Oakmont.

Stratton Oakmont rediger

Meglerforetaket Stratton Oakmont ble etablert i starten av 1989 av Jordan Belfort (som eide 80 % av foretaket) og hans daværende kollega og høyre hånd Kenneth Greene (som eide de resterende 20 %).[10] De startet Stratton Oakmont etter at Belfort hadde bestemt seg for å starte for seg selv etter bare to år i meglerbransjen.[11] De skaffet seg lokaler i en kamerats bilforretning i Queens. Stratton Oakmont var i utgangspunktet en franchise underlagt Stratton Securities, men de kjøpte snart ut den opprinnelige eieren. Bare få måneder senere hadde de opparbeidet nok provisjon til å betale seg ut av Strattons operasjon for omtrent 250 000 dollar. Stratton Oakmont hevdes å ikke regnes som et ekte wallstreet-firma, ettersom deres lokaler var lokalisert på Long Island.[12]. Etter hvert som Belfort ansatte nye meglere, lærte han dem sin salgsteknikk «kodak pitch»[10] som var avtalte salgsteknikkmøter, som først og fremst var for å effektivisere og motivere ansatte. Denne teknikken er også kjent som «cold calls», og brukes særlig i forbindelse med telefonsalg.[13] Dette foregikk på de daglige morgen- og ettermiddagsmøtene. Dette var for å motivere ansatte i firmaet for å selge mer, til en høyere pris. Morgen- og ettermiddagsmøtene innebar også Jordans Belfort egen «4 keys to success» Vision (visjon), state (tilstand) believe (tro) og stategy (strategi/plan).[14] Blant telefonselgere og ansatte generelt var uttrykket pump and dump et kjent begrep. Dette innbar å skape positive forfalskninger av billigkjøpte aksjer for å selge dem videre til en høyere pris. Aksjer som er solgt med grunnlag til pump and dump-regimet er ofte kalt "chop stocks". Bedriften klarte å anskaffe seg så mye penger på kort tid ved denne teknikken, at til og med mafiaen sendte folk til Stratton Oakmont for å lære seg å skaffe raske penger.

Ansatte i firmaet ble oppfordret til å leve under mottoet «ikke legg på før kunden din kjøper eller dør».[11] En Stratton Oakmont-megler hadde en årlig inntekt på gjennomsnittlig 85 000 dollar.[10] Firmaet er kjent for å ha svindlet investorer og manipulert aksjekurser for millioner av dollar i løpet av tidlig 1990-tallet. I 1992 kom det amerikanske føderale tilsynet, SEC, på sporet av dem og hevdet at de hadde svindlet investorer og manipulert aksjekurser.[11] Et par år senere inngikk Belfort og Stratton Oakmont et forlik med SEC som innebar et livslangt forlik fra å jobbe i bransjen for Belfort, og en bot for selskapet.[11] I 1996 kastet NASD Stratton Oakmont ut av sin forening. Året etter ble de beordret til å betale sine mange bøter og oppgjør. I 1999 tilstod Belfort og inngikk et samarbeid med myndighetene for å få lavere straff.[11]

Forfatterkarriere og filmatisering rediger

Belfort har skrevet to memoarer, The Wolf of Wall Street, som ble utgitt 25. september 2007, og Catching the Wolf of Wall som ble utgitt 24. februar 2009. Bøkene har blitt publisert i over 40 land og oversatt til 18 forskjellige språk. I tillegg har boken The Wolf of Wall Street blitt filmatisert av Martin Scorsese, med Leonardo DiCaprio i hovedrollen som Jordan Belfort.

Belfort var for øvrig medprodusent i en mindre kjent film som heter Santa with Muscles (1996).[15]

Motivasjonsforedrag rediger

Belfort startet med å holde gratis forelesninger om livet sitt på universiteter, og det var ikke før han opprettet en facebookside, at han oppdaget at det var stor interesse for hans forelesninger i Australia. I Australia fant han en agent og begynte med motivasjonsforelesninger som førte til at bedrifter som Virgin, Symantec og Deutsche Bank viste interesse. Men Belfort nølte med å begynne å lære folk og selge med salgsteknikken sin som heter «Straight Line Persuasion System». Han var redd folk ville utnytte teknikken til eget bruk.[16] Da Belfort startet med forelesningene var fokuset på motivasjon og etikk, hvor han etter hvert begynte å holde forelesninger om hvordan man skal være en suksessfull selger og entreprenør.[17] Han har holdt en rekke foredrag med tittelen Jordan Belfort's Straight Line Sales Psychology. For hvert foredrag tjener han mellom 30 000 dollar og 80 000 dollar.[trenger referanse]

Familiebakgrunn rediger

I hans egne memoarer fra hans bok Wolf of Wall Street, beskriver han sitt eget familieliv, som familielivet til de rike og dysfunksjonelle.[18] Hans personalstab hjemme var 5 stuepiker, en barnesykepleier, en elektriker, en altmuligmann, hans personlige assistent, 2 livvakter, 5 landskapsarkitekter, 2 marinebiologer og en personlig limousinsjåfør.[19] I løpet av tiden han styrte aksjeselskapet Stratton Oakmont, skilte han seg fra sin daværende kone Denise Lombardo fordi han hadde et forhold til Nadine Caridi. Nadine Caridi og Jordan Belfort fikk to barn sammen og ble senere skilt.[20] Hans rollemodeller var fiktive karakterer fra filmer, blant annet Michael Doughlas' rolle som Gordon Gekko fra filmen "Wall Street", og Richard Gere sin karakter i Pretty Woman.[20] Han var plaget av kroniske ryggsmerter som gjorde at han tok Methaqualone, en sovemedisin som var oppfunnet av en indisk lege for å hjelpe mot søvnproblemer. Methaqualone ble i mesteparten av verden kalt Quaaludes, mens det ble kalt Mandrax i Storbritannia. Medisinen hadde derimot effekten at hvis brukeren klarte å holde seg våken i over 15 minutter, ville sovemedisinen fungere som en sterk beroligende rus.[21] Belfort nevner i boken The Wolf of Wall Street at Quaaludes var hans personlige favoritt, blant annet ved at det ikke ga noen bakrus, og siden han også misbrukte kokain, så hadde disse to stoffene motsatt virkning som gjorde at han var i balanse.[22] Etter han ble hentet av politiet etter en episode med uforsiktig kjøring, testet Belfort positiv for kokain, MDMA, opiater, cannabis, methaqualone (quaaludes), benzodiazepines og amfetamin.[23] Belfort ble ikke siktet for noen regelbrudd, da det var manglende bevis på at det var han som stod bak kjøringen av den gjeldende bilen. Belfort ble arrestert i 1998, og erklærte seg skyldig for hvitvasking av penger og manipulering av aksjer. Han ble dømt til fire år i fengsel og en bot på 110 millioner dollar til oppreisning til investorene som tapte penger i Stratton Oakmont. Jordan Belfort tilbrakte 22 måneder i fengsel før han ble løslatt i april 2005. Han bosatte seg i Los Angeles, California nær sine to barn Chandler og Carter, og har sitt eget firma som motiverer og trener selgere.[24]

Referanser rediger

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0067789, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Geoffrey Gray (22. september 2013). «The Wolf of Wall Street Can’t Sleep». New York. Besøkt 21. september 2021. 
  3. ^ Buzz, Dublin (1. september 2015). «The Real Wolf of Wall Street Back on the Prowl in Dublin». Dublin Buzz (engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2021. Besøkt 26. april 2021. 
  4. ^ «Wolf of Wall Street back on the prowl: Jordan Belfort | The Australian». archive.is. 15. desember 2012. Archived from the original on 15. desember 2012. Besøkt 26. april 2021. 
  5. ^ «Nonfiction Book Review : The Wolf of Wall Street Jordan Belfort, Author. Bantam». www.publishersweekly.com. 3. oktober 2007. Besøkt 26. april 2021. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2015. Besøkt 26. oktober 2015. 
  7. ^ Way of the Wolf (engelsk). Simon & Schuster. 25. september 2018. ISBN 978-1-5011-6430-9. Besøkt 27. april 2021. 
  8. ^ «The wicked wolf of Wall Street». Mail Online. 15. januar 2008. Besøkt 26. april 2021. 
  9. ^ «Meet Jordan Belfort, the Real Wolf of Wall Street -- New York Magazine - Nymag». New York Magazine (engelsk). 22. november 2013. Besøkt 26. april 2021. 
  10. ^ a b c d e f Solomon, Brian. «Meet The Real 'Wolf Of Wall Street' In Forbes' Original Takedown Of Jordan Belfort». Forbes (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  11. ^ a b c d e «Jordan Belfort». Biography (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  12. ^ http://www.wsj.com/articles/SB10001424052702303453004579290450707920302
  13. ^ Virden J. Thornton. «The "Cold Call Presentations" Myth (Arkivert kopi)». Forbes. Arkivert fra originalen 19. juli 2015. Besøkt 26. oktober 2015. 
  14. ^ «How to Watch The Wolf of Wall Street». Fredric Jameson and The Wolf of Wall Street. 14. januar 2014. doi:10.5040/9781501308376.ch-003. Besøkt 26. april 2021. «Jordan Belfort, whose life story was adopted in The Wolf of Wall Street (read the book here), did not accidentally get rich. His success was the result of his views of himself and the world around him. In a nearly one-hour interview (available at the bottom of the post), Jordan Belfort shares his 4 keys for life success. (Jordan Belfort did not follow these 7 Habits of Highly Effective Losers.)» 
  15. ^ «Santa with Muscles». International Movie Database - imdb.com. 6. desember 1996. Besøkt 26. april 2021. 
  16. ^ http://www.bloomberg.com/news/articles/2013-11-07/jordan-belfort-the-real-wolf-of-wall-street#p4
  17. ^ http://www.theaustralian.com.au/life/weekend-australian-magazine/whos-afraid-of-jordan-belfort-the-wolf-of-wall-street/story-e6frg8h6-1226906434759
  18. ^ Belfort, Jordan (2007). «1». The Wolf of Wall Street. Great Britain: Hodder & Stougton. s. 15. ISBN 978-1-444-77812-0. 
  19. ^ Belfort, Jordan (2008). «2». The Wolf og Wall Street. Great Britain: Hodder & Stougton. s. 28, 29. ISBN 978-1-444-77812-0. 
  20. ^ a b «Jordan Belfort: Confessions of the Wolf of Wall Street». www.telegraph.co.uk. Besøkt 26. april 2021. 
  21. ^ Solomon, Brian (28. desember 2013). «Meet The Real 'Wolf Of Wall Street' In Forbes' Original Takedown Of Jordan Belfort». Forbes (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  22. ^ Belfort, Jordan (2007). The Wolf of Wall Street. Great Britain: Hodder & Stougton. ISBN 978-1-444-77812-0. 
  23. ^ Belfort, Jordan (2007). «25». The Wolf of Wall Street. Great Britain: Hodder & Stoughton. s. 293, 295. ISBN 978-1-444-77812-0. 
  24. ^ «Wolf of Wall Street back in the sales game». ca.finance.yahoo.com (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jordan_Belfort&oldid=24179248»