Hvitvasking
Hvitvasking (også kalt pengevasking) er tiltak som mål å skjule eller tilsløre at verdier stammer fra straffbare forhold. Hvitvasking er virksomhet der penger som er unndratt beskatning, eller penger som er et resultat av ulovlige virksomheter, også kjent som svarte penger, gjennom ulike disposisjoner fremstår som hvite penger.[1]
Slike disposisjoner kan være oppkjøp av vinnerbonger i legale totalisatorspill eller å sette de inn i omsetningen i en legal virksomhet som hvitvaskerne kontrollerer. Andre eksempler kan være oppkjøp av antikviteter eller samleobjekter som selges som «loftsfunn».
Det finnes flere tiltak som myndighetene har satt i verk for å stoppe hvitvasking, blant annet rapporteringsplikt for kontantbeløp ved større innskudd samt rapporteringsplikt for utførsel av større beløp i kontanter/valuta.
Arbeidet finansforetakene gjør for å unngå å bidra til hvitvasking benevnes AML (fra engelsk Anti Money Laundering), på norsk antihvitvasking.[2] Alle norske finansforetak er pålagt AML-tiltak i Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) som trådte i kraft 15.10.2018.[3]
Formuesendring i selvangivelsen har ofte vært brukt som et signal om inntekter som er blitt unndratt beskatning.
I jurisdiksjoner hvor inntektsskatt, formuesskatt og lignende ikke finnes anses intet tjent eller eiet som unndratt for beskatning. Det betyr at inntekt vunnet i utlandet av et norskeid selskap registrert i en ovennevnt jurisdiksjon (ofte kalt skatteparadis), ikke er svarte penger, selv om de er ubeskattet.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «hvitvasking.no». hvitvasking.no. Besøkt 12. april 2020.
- ^ Finansdepartementet (28. januar 2020). «Antihvitvasking og -terrorfinansiering». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 12. april 2020.
- ^ «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. mai 2022.
Litteratur rediger
- Jon Petter Rui Hvitvasking: fenomenet, regelverket, nye strategier 2012 ISBN 9788215020549