Jonas Dahlberg

svensk kunstner

Jonas Dahlberg (født i 1970 i Borås, Sverige) er en kunstner bosatt i Stockholm.

Jonas Dahlberg
Født1970[1]Rediger på Wikidata
Uddevalla
BeskjeftigelseKunstner, videokunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige[2]

Dahlberg arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, arkitektur, det private og det politiske. Arbeidene hans inkluderer video-installasjoner, foto, scenografi og publikasjoner, samt prosjekter som ligger nærmere arkitektur.[3]

Dahlberg er professor på den Kungliga konsthögskolan i Stockholm og grunnlegger av det interdisiplinære studioet Of Public Interest. I norsk sammengeng er Dahlberg kjent for 22. juli-minnesmerke Memory Wound. Verket vant konkurransen om minnesmerker etter 22. juli som ble arrangert av den statlige etaten KORO på vegne av Kulturdepartementet. Kontroverser knyttet til minnestedet på Sørbråten på Hole gjorde at saken ble løftet opp fra forvaltningsnivå til politisk nivå. Verket skulle bestå av et kutt i odden på Sørbråten i Hole der navnene til de som mistet livet i terrorangrepet skulle være risset inn.

Den 21. juni 2017 fikk KORO beskjed fra Kulturdepartementet om at kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo skulle sies opp i sin helhet. Samtidig ble også KOROs oppdrag om gjennomføring av minnestedene avsluttet.[4] I 2018 lagde han novellefilmen Notes on a Memorial, der han beskriver historien bak verket og hvordan han opplevde prosessen rundt det. Filmen ble første gang vist på Kunstnernes Hus Kino 18. oktober 2019 som del av filmprogrammet «Where Memories Are Made» organisert av Oslobiennalen i samarbeid med Kunstnernes Hus.[5]

Memory Wound rediger

I 2012 vedtok regjeringen at det skulle etableres offisielle minnesteder som hedret de døde, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter angrepene 22. juli 2011: ett i Hole kommune, og ett midlertidig i regjeringskvartalet i påvente av et permanent minnested samme sted som skulle åpnes når byggeprosjektet er ferdigstilt. Det ble opprettet et utvalgt som besto av en representant for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, en representant for AUF og en representant utnevnt av regjeringen, i tillegg til fagekspertisen representert av KORO.[4] Rundt 300 forslag kom inn i den åpne, internasjonale prekvalifiseringsrunden. Av disse ble åtte finalister valgt ut.[6]

I 2014 vant Jonas Dahlberg konkurransen om designet for tre minnesmerker: Memory Wound på halvøya Sørbråten ved Utøya, samt Time and Movement og Dialogue for the Future som skulle være henholdsvis midlertidig og permanent minnested i Regjeringskvartalet.[7] De øvrige konkurranseforlagene kom fra Jeremy Deller & Vogt Landscape Ltd., Estudio SIC, Goksøyr & Martens og Snøhetta Architects, Olav Christopher Jenssen og LPO arkitekter, Haugen/Zohar arkitekter, Paul Murdoch Architects, NLÉ & Kunlé Adeyemi.[8]

Kunstutvalget som valgte Dahlbergs forslag besto av Jørn Mortensen, dekan på Kunsthøgskulen i Oslo, utvalget leder, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, kunstner og kurator, kunstkonsulent for KORO, Bente Erichsen, direktør for Nobels Fredssenter, regjeringens representant, Mari Aaby West, AUF sin representant, John Hestnes, nestledar i den Nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Magne Magler Wiggen, arkitekt og professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, og May Balkøy, arkitekt i Statsbygg.[9]

Ifølge Dahlbergs egne beskrivelse skulle Memory Wound ta form som et 3,5 meter bredt kutt gjennom den lille odden Sørbråten på landsiden nærmest Utøya. Dahlberg presenterte syv illustrasjoner som ga inntrykk av forslagets romlige virkinger sett fra ulike perspektiver. Ett viste minnestedet sett ovenfra, to fra innsiden av kuttet, to fra veien som skulle lede besøkende fram til det, og to fra strandkanten innenfor odden. De to sistnevnte bildene var særlig forseggjorte, og kom til å tjene som forslagets hovedillustrasjoner. Her hadde kunstneren smeltet utsnitt av modellen sammen med fotografier tatt på stedet, og bearbeidet videre ved å overdrive bildedybden, legge til lyseffekter og forsterke kontraster. Bildene ble distribuert bredt til norsk og internasjonal presse og publisert i en rekke medier. Spredningen av de fotorealistiske illustrasjonene der kuttet i odden var mest synlig var stor.[10]

Minnestedet skulle etter planen stå ferdig til årsmarkeringen 2015. Men allerede kort tid etter at vinnerutkastet ble annonsert opprettet naboene til det planlagte minnesmerket Facebook-gruppen «Nei til vedtatte minnesmerke på Sørbråten i Hole». De beskrev verket som en «voldtekt av naturen» og «retraumatisering av de uskyldige vitnene til 22. juli-tragedien».[11] I april 2014 engasjerte de advokat Harald Stabell og truet med søksmål.[12] Motstanden mot verket engasjerte det internasjonale kunstmiljøet og kjente kunstperosnligheter som Daniel Birnbaum, Ina Blom, Mikkel Bogh, Olafur Eliasson, Charles Esche, Dora Garcia, Eva Gonzales-Sancho, Tone Hansen, Alfredo Jaar, Chus Martinez og Lars Nittve signerte et brev som ble distribuert internasjonalt for å stadfeste hvor verdifullt mange kunstfaglige personer mente verket var. De skrev blant annet:

"The work of art is already established in people’s minds all over the world. It has been published in newspapers and books and discussed in workplaces and around dinner tables. The reason for this is that it so poignantly captures the event that it was designed to remind us of, while offering a place for coping with our grief. That is exactly what art is capable of: to give us an emotional relationship to events that are so brutal that they are impossible to comprehend."[13]

21. juni 2017 sendte Regjeringen ut en pressemelding der det blant annet sto: "Regjeringen har besluttet at det nasjonale minnestedet i Hole kommune etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal etableres ved Utøyakaia. – Utøyakaia var et av de sentrale stedene den tragiske dagen for snart seks år siden, og mange har sterke minner fra kaia, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Dette betyr at det ikke etableres et minnested på Sørbråten." Videre sto det: "Vi ønsker at minnestedet ved Utøyakaia skal fremstå som verdig og lavmælt. Det skal bidra til å hedre de døde, de overlevende, hjelpemannskaper og frivillige, sier Sanner." [14] Samme dag fikk KORO beskjed fra Kulturdepartementet om at kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo skulle sies opp i sin helhet. Samtidig ble også KOROs oppdrag om gjennomføring av minnestedene avsluttet.[4]

Dahlberg engasjerte seg selv i debatten og skrev et innlegg i Aftenposten der han mente at Regjeringen ikke hadde tro på at kunsten kunne spille en rolle i bearbeidelsen av traumatiske hendelser: "Det vesentlige er ikke først og fremst at Regjeringen stopper arbeidet med nettopp disse minnestedene som jeg er blitt bedt om å arbeide med, men at den så tydelig markerer at de overhodet ikke tror på kunstens rolle i denne saken. Det er mildest talt bemerkelsesverdig, også i et internasjonalt perspektiv."[15]

I 2017 fikk han den svenske avisen Dagens Nyheters Kulturpris for Memory Wound.[16]

Utdannelse rediger

  • 1995-2000: studerte kunst ved Konsthögskolan i Malmö
  • 1993-1995: studerte arkitetur ved Lunds Universitet

Utvalgte utstillinger/ prosjekter rediger

  • 2015: The Music Box, soloutstiling i Kunsthall Trondheim
  • 2010: soloutstilling i Galerie Nordenhake, Berlin
  • 2008: Three Rooms, soloutstilling i Galerie Nordenhake, Stockholm
  • 2005: Invisible Cities, soloutstilling i Moderna Museet, Stockholm
  • 2004: representant for Sverige på den 26.
  • 2003: deltagelse på den 53. Veneziabiennalen
  • 2002: deltagelse på Manifesta 4

Referanser rediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61n9rsh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKD kunstner-ID 241088, rkd.nl, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Jonas Dahlberg.». oslobiennalen. Besøkt 4. august 2021. 
  4. ^ a b c «Minnesteder etter 22. juli». KORO. Besøkt 4. august 2021. 
  5. ^ «Notes on a Memorial av Jonas Dahlberg». Kunstnernes Hus. Besøkt 4. august 2021. 
  6. ^ Bergmo, Tonje (1. april 2014). «22. juli-minnested langt fra ferdig». NRK. Besøkt 4. august 2021. 
  7. ^ «Minnesteder og debatt». 22. juli-senteret. Arkivert fra originalen 4. august 2021. Besøkt 4. august 2021. 
  8. ^ NRK (10. oktober 2013). «Disse konkurrerer om minnesmerke». NRK. Besøkt 4. august 2021. 
  9. ^ Svåsand, Maria Pile (19. november 2012). «22.juli-minnesmerke klare i 2015». NRK. Besøkt 4. august 2021. 
  10. ^ Hjorth, Ingeborg (2019). «Memory Wound». Norsk medietidsskrift. 03 (norsk). 26: 1–19. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/ISSN.0805-9535-2019-03-02. Besøkt 4. august 2021. 
  11. ^ Bergmo, Tonje (14. mars 2014). «Naboer raser mot minnesmerket». NRK. Besøkt 4. august 2021. 
  12. ^ Bergmo, Tonje (1. april 2014). «Minnestednaboer vil gå rettens veg». NRK. Besøkt 4. august 2021. 
  13. ^ «Artists and curators from around the world defend Dahlberg's Memory Wound - Frontpage - e-flux conversations». conversations.e-flux.com. Besøkt 4. august 2021. 
  14. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (21. juni 2017). «Nasjonalt minnested ved Utøyakaia». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 4. august 2021. 
  15. ^ «Regjeringen tror ikke på kunstens rolle | Jonas Dahlberg». www.aftenposten.no. Besøkt 4. august 2021. 
  16. ^ «Jonas Dahlberg får DN:s Kulturpris 2017». DN.SE (svensk). 30. januar 2017. Besøkt 4. august 2021. 

Eksterne lenker rediger