John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury
John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury (født ca. 1413, død 10. juli 1460) var en engelsk adelsmann, ridder av Hosebåndsordenen og soldat. Han var sønn av John Talbot, 1. jarl av Shrewsbury og Maud Neville, 6. baronesse Furnivall.
| John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. des. 1413 Shrewsbury | ||
| Død | 10. juli 1460 (46 år) Northampton | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lady Elizabeth Butler[1][2][3] | ||
| Far | John Talbot, 1. jarl av Shrewsbury | ||
| Mor | Maud de Neville, Baroness Furnivalle[4] | ||
| Søsken | John Talbot, 1. viscount Lisle Elizabeth de Mowbray, Duchess of Norfolk | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Talbot holdt også andre adelstitler som 11. baron Strange av Blackmere, 2. jarl av Waterford, 7. baron Furnivall og 8. baron Talbot. Han ble slått til ridder i 1426 ved Leicester sammen med 35 andre unge adelsmenn av barnekongen Henrik VI av England. I løpet farens levetid tjenestegjorde han som rikskansler i Irland.[5] Han støttet huset Lancaster og tjenestegjorde som engelsk riksskattmester fra 1456 til 1458, foruten at han ble gjort til ridder av hosebåndsordenen i 1457. Han ble drept i slaget ved Northampton i 1460.[6]
I 1460 var Talbot og hans bror Christopher blant de som ble drept i slaget ved Northampton under rosekrigene, kjempende for saken til Henrik VI. Han ble etterfulgt av sin sønn John, som ble den 3. jarl av Shrewsbury.[7]
Liv og virke rediger
Tidlig liv rediger
Talbot er en av få familier i det engelske aristokrati som sporer sin opprinnelse og sitt etternavn fra de normanniske erobrerne av England fra 1066. Navnet Richard Talbot opptrer i Domesday Book fra 1086.[7]
Som den eldste sønn og arving til baroniet Furnivall ble John Talbot født på Sheffield Castle hvor hans mor bodde. Mens han fortsatt var en gutt i 1426 ble han slått til ridder av Henrik VI. Han ble gitt herregården Worksop i 1435-1436, æternas maternis, tilhørende hans mor i hennes egen levetid. Han skrev sitt testamente ved Sheffield året etter at han hadde giftet seg med Elizabeth, datter av James Butler, 4. jarl av Ormonde og Joan de Beauchamp. Hans besteforeldre på morssiden var Richard FitzAlan, 11. jarl av Arundel og Elizabeth de Bohun. Elizabeth var datter av William de Bohun, 1. jarl av Northampton.
Ekteskapet mellom John Talbot og Elizabeth synes å ha vært et forsøk på å bilegge en gammel strid mellom familiene Talbot og Butler som hadde dominert irsk politikk i mange år og stor grad svekket den engelske kronen i Irland. De fikk sju barn.
Diplomat, hoffmann og politiker rediger
John Talbot ble oppfostret av sin mor i West Riding og eiendommene rundt Sherwoodskogen mens hans far var bortimot hele tiden vekke i Irland og Frankrike. Han tjenestegjorde i Frankrike i 1434 og 1442, og ble gjort til rikskansler av Irland av sin far i den 12. august 1445,[8] noe han forble inntil den nye visekonge, hertugen av York, dukket opp i Dublin i 1447. Han fikk en uforsonlig uvenn i York. Ved sin fars død i slaget ved Castillon den 17. juli 1453 i Gascogne, som avgjorde hundreårskrigen ved at England tapte alle sine besittelser i Frankrike, unntatt Calais,[9] etterfulgte Talbot sin far som jarl. Han ble også medlem av Det kongelige råd, hvor han var tidvis tilstede fra 15. mars 1454.[8]
Etter at han ble jarl fikk Talbot den sikkerhet han trengte for å snakke om Yorks oppførsel som guvernør i Irland, og under Yorks protektorat, allierte han seg med sin svoger, James Butler, 5. jarl av Ormond, som var en trofast til huset Lancasters sak og støttet Margaret av Anjou. I 1454 ble Talbot ble utpekt til å vokte havet i nord. Han trakk seg i slutten av juli 1455, kort tid etter det første slaget ved St. Albans, som var det første slaget som ble utkjempet i rosekrigene.[10] Talbot selv deltok ikke, men var på vei til å slå seg sammen med kongen.[8]
Da dronning Margaret avskjediget yorkisten Henry Bourchier, 1. jarl av Essex, som riksskattmester den 5. oktober 1456, var Shrewsbury (Talbot) som tok hans plass. Han fikk en rekke utmerkelser, blant annet ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen i mai 1457. Den 30. oktober ble han imidlertid erstattet som riksskattmester av en mer framtredende støttespiller for Lancaster, James Butler, den 30. oktober 1458, og Shrewsbury fikk isteden en del mindre begunstiger og pensjon fra landområder tidligere tilhørende hertugen av York. Ikke lenge etter deltok han i slaget ved Northampton den 10. juli 1460. Slaget ble en katastrofe for Lancaster-hæren. Shrewsbury forsøkte å beskytte kongen, men ble sammen med sin yngre bror Christopher og andre adelsmenn, slått ihjel og kong Henrik VI ble deretter tatt til fange.[11]
Shrewsbury ble gravlagt sammen med sin mor i priorinneklosteret i Worksop.
Ekteskap og barn rediger
Threwsbury ble gift to ganger. Hans første hustru var Catherine, datter av Edward Burnell. De fikk ikke barn. Det har også vært hevdet at de ikke ble gift, men at det var en kontrakt om ekteskap.[5]
Han ble deretter gift med Elizabeth Butler. De fikk sju barn sammen:
- Anne Talbot (ca. 1445–17. mai 1494), gift først med Henry Vernon og deretter med Ralph Shirley.
- John Talbot, 3. jarl av Shrewsbury (12. desember 1448 – 28. juni 1473).
- James Talbot (ca. 1450–2. september 1471).
- Gilbert Talbot (1452–16. august 1517 eller 19. september 1518), gift først med Elizabeth Greystoke, datter av Ralph de Greystoke, 5. baron Greystoke/7. baron Boteler av Wem; og deretter til Etheldreda, også kalt Audrey, Cotton, datter av William Landwade Cotton av Landwade, Cambridgeshire.
- Christopher Talbot (ca. 1454–etter 1474), rektor (geistlig) ved Christchurch, Shropshire.
- George Talbot (født ca. 1456).
- Margaret Talbot (født ca. 1460), gift med Thomas Chaworth (1482-1483), sønn av William Chaworth og Elizabeth Bowett, uten avkom. Chaworth døde som sinnssyk.
Referanser rediger
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p1229.htm#i12281, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ kindred.stanford.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tait, James: Talbot, John (1413?-1460), Dictionary of National Biography, 1885-1900, 55, London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
- ^ Weir, Alison (1996): Lancaster and York- the Wars of the Roses, Arrow, s. 244
- ^ a b Chisholm, Hugh, red. (1911): «Talbot», Encyclopædia Britannica. 26, 11. utg., Cambridge University Press.
- ^ a b c «John Talbot, 2nd Earl of Shrewsbury», Luminarium Encyclopedia
- ^ Worthington, Daryl (16. juli 2015): Battle of Castillon Ends Hundred Years’ War, New Historian
- ^ Davies, Cliff S.L., red. (2000): «Government and Politics in England: problems of succession» i: Haigh, Christopher, red.: The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland, s. 147
- ^ Konieczny, Peter (14. august 2016): «Two Accounts of the Battle of Northampton in 1460», Medieval Warfare
Litteratur rediger
- Pollard, A.J. (1968): The family of Talbot, Lord Talbot and earls of Shrewsbury in the fifteenth century, Ph D diss., University of Bristol.