John Kemp

britisk prest

John Kemp (født ca. 1380 i Wye i Kent i England, død 22. mars 1454 i London) var engelsk statsmann og en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var i hele sin karriere både involvert i kongemaktens anliggender og i kirkens. Kong Henrik V av England benyttet ham som diplomatisk utsending.

John Kemp
Fødtca. 1380[1]Rediger på Wikidata
Wye (Kongeriket England)
Død22. mars 1454Rediger på Wikidata
Canterbury (Kongeriket England)
BeskjeftigelsePolitiker, katolsk prest, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1452–1454)
  • Roman Catholic archbishop of York (1425–1452)
  • Roman Catholic Bishop of London (1421–1425)
  • Roman Catholic Bishop of Chichester (1421–1421)
  • roman catholic bishop of Rochester (England) (1419–1421)
  • lordkansler (1426–1432)
  • lordkansler (1450–1454)
  • kardinalprest (Santa Balbina, 1440–1452)
  • kardinalbiskop (1452–1454) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMerton College
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtCanterburykatedralen

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

JohnKemp var sønn av Thomas Kempe, en gentleman av Ollantigh, i sognet Wye nær Ashford i Kent. Han ble utfannet ved Merton College i Oxford.

Kemp virket som kirkejurist, og var assessor ved rettssaken mot John Oldcastle. I 1415 ble han dekan ved hoffet i Arches, men gjorde ikke noen god jobb dom dekan. Han trådte da inn i kongelig tjeneste, og tilknyttet administrasjonen av Normandie der hen etterhvert ble kansler. Han var en kort stund archdeacon av Durham. I 1418 ble han Keeper of the Privy Seal, et verv han beholdt til 1421.[2]

Biskop og erkebiskop

rediger

Han ble biskop av Rochester 1419, biskop av Chichester i 1421 og åtte måneder etter ble han forflyttet til London.

Mens Henrik VI var mindreårig hadde Kemp en fremskutt stilling i det engelske råd, og støttet Henry Beaufort, som han etterfulgte som kansler i mars 1426.[3] Samme år ble han den 20. juli promovert til erkebiskop av York.[4] Kempe var kansler i ni år; hans hovedoppgave skulle bli å holde øye med Humphrey of Gloucester. Tans tilbaketreden den 28. februar 1432 var en konsesjon til Gloucester. Han beholdt Beauforts gunst, og sin plass i rådet, og ble satt inn i viktige oppdrag som ved Arras-kongressen i 1435, og konferansen i Calais i 1438.

Etter kong Henrik Vs død ble han kansler i Normandie. I 1426 ble han erkebiskop av York.

Kardinal

rediger

Han ble kreert til kardinal den 18. desember 1439 av pave Eugenius IV, med Santa Balbina som tittelkirke. I 1452 utnevnte pave Nikolaus V ham til erkebiskop av Canterbury.

Han var mer statsmann enn biskop, og ble kritisert for å ha forsømt sine kirkelige tilsynsoppgaver.

Referanser

rediger
  1. ^ Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 08616b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 95
  3. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 87
  4. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 282

Eksterne lenker

rediger