John-Reier Martinsen
John-Reier Martinsen (født 3. mars 1955, død 1. februar 1986) var norsk snekker og samepolitisk aktivist som deltok under sprengningsforsøket av brua over Tverrelvdalen i Alta 20. mars 1982 sammen med Niillas A. Somby og en ukjent tredjeperson. Martinsen ble drept 1. februar 1986 ved Joatkajávri i Alta, ved at han ble påkjørt av en snøscooter. Gjerningsmannen ble dømt for uaktsomt drap.
| John-Reier Martinsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mars 1955 | ||
| Død | 1. feb. 1986 (30 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, politiker | ||
| Parti | Arbeidernes kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Martinsen var med i AKP(m-l) og satt fra 1984 i partiets sentralkomité.[1] Under og etter Alta-konflikten arbeidet han med å rekruttere radikale samer fra de samiske organisasjonene til kamp[2] mot det han anså som nasjonalstatenes ulovlige okkupasjon av samiske områder (Sápmi/Sameland) og undertrykking av samene.
Sprenging og arrestasjon rediger
Martinsen og Niillas A. Somby mislyktes med sprengingen av brua, da sprengladningen gikk av ved et uhell og ødela Sombys arm og øye som følge av eksplosjonen. Brua fikk ingen nevneverdige skader. Martinsen sørget for å bringe Somby til sykehus og meldte seg deretter for politiet. De ble begge tiltalt etter den såkalte mordbrannparagrafen, straffelovens §148, med en strafferamme på 21 år. Etter et halvt år i varetektfengsel, rømte Somby via Finland til Canada der han og familien ble holdt skjult av ulike indianerstammer. John-Reier Martinsen ble dømt for offentlig skadeverk og sonet tilsammen ett år i fengsel.
Martinsens død rediger
1. februar 1986 om natten var John-Reier Martinsen på vei fra Alta til Karasjok med hundespann, sammen med en annen erfaren hundekjører, Hermann Hansen. Hundekjørerne brukte hodelykt og refleks på hundene. På vei over Joatkajávri møtte de en snøskuter. De to hundespannene var noen hundre meter fra hverandre. 15-20 meter før Martinsen og snøskuteren møttes, svingte skuteren av fra sporet og styrte rett mot hundespannet til Martinsen.
Skuterføreren gjentok den samme manøveren mot Hermann Hansen og hans hundespann, og kjørte ned et par av Hansens hunder. Føreren stoppet ikke, men kjørte videre mot Alta. Da Herman Hansen kom fram til Martinsens hundespann, fant han John-Reier Martisen død sammen med flere av hans hunder. Obduksjonen viste senere at John-Reier døde av «stump vold» mot tinningen og knusingsskader i hjernen.
I Hålogaland lagmannsrett i Tromsø ble en 19 år gammel skuterfører sommeren i 1987 dømt for uaktsomt drap på John-Reier Martinsen.
Blant Martinsens partifeller og meningsfeller ble det spekulert i om Martinsen kunne ha vært utsatt for et attentat som følge av sin politiske kamp for samer og samiske rettigheter. De mente det heftet flere ubesvarte spørsmål ved etterforskningen og rettssaken.[3][4]
Advokat Harald Stabell hadde på vegne av avdødes slektninger hevdet at Martinsen hadde vært utsatt for et politisk mord, på grunn av sin motstand mot Alta-utbyggingen. Daværende riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn bekreftet overfor Aftenposten å ha mottatt brev fra advokat Stabell.[5] I sin prosedyre fremholdt hjelpestatsadvokat Sølvi Wold Bønaa at det under etterforskningen ikke var fremkommet noe som tydet på et politisk motiv hos den 19 år gamle gjerningsmannen, eller for den del noe motiv i det hele tatt.[6] Under saken hadde deler av det publikum som var til stede under rettssaken, opptrådt sjikanerende overfor både gjerningsmannen og hans forsvarer Olav Hestenes. Lagmann Jon Fjalstad truet med å bortvise publikum, dersom dette ikke opphørte.[7]
Bibliografi rediger
- Brua – ei fengselsdagbok, Jår' galæd' dji (forlag), 1983, ISBN 82-7274-034-6
I kulturen rediger
Rapgruppen Gatas Parlament forteller historien om John-Reier Martinsens liv og skjebne i låten I John-Reiers fravær på albumet Dette forandrer alt (2011).[8]
Referanser rediger
- ^ Side 417. Pål Steigan: En samfunnsfiende, Aschehoug 2011
- ^ «Tjen folket - kommunistisk forbund: 20.mars – en merkedag for samenes kamp for sjølråderett». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 11. mars 2010.
- ^ Erling Folkvord: Rødt: På barrikadene for AKP og RV
- ^ «Skremmende holdninger fra Ávvirs redaktør», sveinlund.info 26. juli 2011
- ^ Aftenposten 5. juni 1987.
- ^ Aftenposten 10. juni 1987.
- ^ Aftenposten 12. juni 1987.
- ^ Discogs: Gatas Parlament – Dette Forandrer Alt
Kilder rediger
- Erling Folkvord: Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist - fra boka Rødt!, Millennium forlag, Oslo i 1998 (Nettversjon 2005)