Johannes III Megas Komnenos

Johannas III Megas Komnenos (gresk: Ἰωάννης Γ Μέγας Κομνηνός), født ca. 1321, død 1362, var keiser i Trapezunt-riket (Trebizond) fra 4. september 1342 til 3. mai 1344. Han var sønn av keiser Mikael Megas Komnenos som regjerte i Trapezunt en dag (13. juli 1341) og hans kone Akropolitissa (fornavnet er ukjent, hun antas å ha vært datter av «megas logothetes», tilsvarende utenriksminister, Konstantin Akropolites). Mikael var en yngre sønn av den tidligere keiseren i Trapezunt, Johannes II Megas Komnenos.

Johannes III Megas Komnenos
Fødtca. 1321Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Dødmars 1362[1]Rediger på Wikidata
Sinop, Tyrkia
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Trebizond (1342–1344) Rediger på Wikidata
FarMikael Megas Komnenos[2]
MorAcropolitissa[2]
NasjonalitetTrapezunt-riket
Østromerriket

Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Biografi rediger

Johannes III levde mesteparten av sitt liv i Konstantinopel hvor faren hadde bodd siden ca. 1297. Hans far Mikael ble innsatt som keiser 13. juli 1341, men han ble samme dag fengslet av den mektige «megas doux» Johannes evnukken av Limnia. Johannes oppholdt seg da fortsatt i Konstantinopel. I 1342 kom en delegasjon fra Scholarioi-militsen i Trapezunt ledet av kaptein-general Niketas Scholares og Gregorios Meitzomates til Konstantinopel og ba den unge Johannes om å komme med dem til Trapezunt og overta keisertronen. Etter å ha fått støtte fra Genova som hadde store handelsinteresser i riket, dro Johannes med en flåte på fem skip til Trapezunt i september 1342. Han slo sine motstandere i en kort, men voldsom kamp. Etter å ha blitt kronet til keiser i Panagia Chrysokefalos-kirken sørget han for at den avsatte keiserinnen Anna Anachoutlou ble drept og hennes nærmeste støttespillere ble henrettet eller forvist.[3]

Historikerne William Miller og George Finlay beskriver Johannes III som en svak hersker med hang til underholdning, luksus og utsvevelser. Han viste ingen interesse for skjebnen til sin egen far som ble holdt som fange av «megas doux» Johannes evnukken av Limnia.[4] Da Johannes evnukken lå for døden marsjerte Niketas Scholares til Limnia og fikk satt Mikael Megas Komnenos fri. Sammen dro de tilbake til Trapezunt hvor de avsatte Johannes III og gjeninnsatte Mikael som keiser. Den 3. mai 1344 ble Johannes III forvist til Mar Saba-klosteret på Vestbredden i nåværende palestinsk område, bevoktet av bysantinske vakter.

Den forviste keiseren ble senere hentet tilbake til Konstantinopel av sin far, og derfra dro han til Adrianopel (nåværende Edirne) i Trakia. I 1357 rømte han derfra til Sinope hvor han døde uten å klare å gjenvinne sin keisertrone.[5] Kronikøren og historikeren Mikael Panaretos beretter at Johannes hadde en sønn, men nevner ikke navnet hans. Alt Panaretos har fortalt om ham er at han flyktet fra fangenskap i 1363, flyktet først til Caffa (nåværende Feodosija) på Krim og deretter til Galata (i næværende Istanbul).[6]

Referanser rediger

  1. ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219125[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 51f
  4. ^ Miller, Trebizond, s. 52; Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 426
  5. ^ Miller, Trebizond, s. 53
  6. ^ Panaretos, kap. 31. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, s. 30; Tysk oversettelse, s. 59

Eksterne lenker rediger


Forgjenger
Anna Anachoutlou

Keiser av Trapezunt
13421344
Etterfølger
Mikael Megas Komnenos