Johannes Georg Bednorz

tysk fysiker

Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950 i Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk fysiker og nobelprisvinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Karl Alexander Müller, «for deres viktige gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer».

Johannes Georg Bednorz
Georg Bednorz speaking at the groundbreaking of the new IBM and ETH Zurich Nanotech Exploratory Technology Lab.jpg
Født16. mai 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Neuenkirchen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland
Beskjeftigelse FysikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule ZürichRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Karl Alexander MüllerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (2018–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1987)
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
veileder
Karl Alexander Müller
Kjent forHøytemperatur-superleder

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1987

I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs lab i Zürich startet han på sin filosofiske doktorgrad ved ETH Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).

I 1982 flyttet han tilbake til IBMs lab i Zürich. Der deltok han i Müllers pågående forskning på superledning.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. Georg Bednorz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Georg-Bednorz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11554[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bednorz-johannes-georg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ J. G. Bednorz and K. A. Müller (1986). «Possible high Tc superconductivity in the Ba−La−Cu−O system». Z. Physik, B. 64 (1): 189–193. Bibcode:1986ZPhyB..64..189B. doi:10.1007/BF01303701. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne person- og fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.