Karl Alexander Müller

sveitsisk fysiker

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.

Karl Alexander Müller
Født20. apr. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Basel
Død9. jan. 2023[5][6]Rediger på Wikidata (95 år)
Zürich[7]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
NasjonalitetSveits
Medlem avDet saksiske vitenskapsakademiet (1988–) (korresponderende medlem)
National Academy of Sciences (1989–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Det polske vitenskapsakademi
Det russiske vitenskapsakademi
Slovenias akademi for vitenskap og kunst
Utmerkelser
17 oppføringer
IBM Fellow
Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz)[8][9]
Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz)
Wilhelm-Exner-medaljen (1987)[10]
Fritz London minnepris (1987)[11]
Dannie Heineman Prize (1987)
Marcel Benoist-prisen (1986)
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg
Æresdoktor ved Universitetet i Genève
Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989)
Æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum
Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Honorary doctorate from the Technical University of Munich
Æresdoktor ved universitetet i Gent
Honorary doctor of the University of Regensburg
James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[12]
ArbeidsstedUniversitetet i Zürich
IBM Research – Zurich
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
Johannes Georg Bednorz
Kjent forSuperleder

Nobelprisen i fysikk
1987

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksid­forbindelsers varme­lednings­egenskaper.

I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Verk rediger

  • (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
  • Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Alex Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Alex-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Karl Alex Müller, Munzinger IBA 00000018452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karl_Alexander_Müller[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Alex Müller, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muller-karl-alex[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.lematin.ch[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.swissinfo.ch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.news.uzh.ch[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1987», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger