Karl Alexander Müller

sveitsisk fysiker
Karl Alexander Müller
Karl Alexander Mueller.jpg
Alex Müller i 2001.
Født20. april 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Basel, Sveits
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule ZürichRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Medlem av Det saksiske vitenskapsakademiet (1988–), National Academy of Sciences (1989–), Det polske vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademi, Slovenias akademi for vitenskap og kunstRediger på Wikidata
Utmerkelser
16 oppføringer
IBM Fellow, Nobelprisen i fysikk (1987)[5][6], Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987), Wilhelm-Exner-medaljen (1987), Fritz London minnepris (1987), Dannie Heineman Prize (1987), Marcel Benoist-prisen (1986), æresdoktor ved universitetet i Leipzig, æresdoktor ved universitetet i Salzburg, æresdoktor ved Universitetet i Genève, Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989), æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum, æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Honorary doctorate from the Technical University of Munich, æresdoktoktor ved universitetet i Gent, honorary doctor of the University of RegensburgRediger på Wikidata
InstitusjonerIBM Research
Universität Zürich
Battelle Memorial Institute
FagfeltFysikk
Kjent forHøytemperatur-superleder

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1987

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale».

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.

I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

VerkRediger

  • (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
  • Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Karl Alex Muller, biography/Karl-Alex-Muller
  2. ^ Store norske leksikon, Karl Alexander Müller, Karl_Alexander_Müller
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Karl Alex Müller, muller-karl-alex
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Karl Alex Müller, 00000018452
  5. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  6. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1987/

Eksterne lenkerRediger