Johannes’ første brev

Johannes' første brev er tradisjonelt ett av de såkalte katolske brev og er i den kanoniske rekkefølgen den 23. boken i Det nye testamente. Brevet regnes videre med blant «de johanneiske skrifter» – blant hvilke man regner Evangeliet etter Johannes, de tre Johannesbrevene og i mange kretser også Johannes' åpenbaring.

Codex Montfortianus[1] fra 1520 med comma Johanneum.

Skriftet er ikke formulert som noe brev, men virker som et manifest om kristendommen. Forfatteren har hatt gresk som morsmål, og bruker så mange av de samme uttrykkene som Johannesevangeliet at det trolig har samme forfatter.[2]

I brevet advares mot «den doketiske vranglære», men verken brevets forfatter eller adressat er kjent. Manglende stilistiske brevkjennetegn tyder på at dette slett ikke ble skrevet som et brev med en bestemt mottaker – men som et advarende skrift mot vranglære. Brevet anses som forfattet av samme person – eller krets – som de andre johanneiske skrifter (se Evangeliet etter Johannes for mer om forfatterspørsmålet).

For evangelisten Johannes er det evige liv allerede til stede, mens apokalyptikeren Johannes er opptatt av fremtiden. Det er også merkbar forskjell på Åpenbaringens ubehjelpsomme jødegreske formuleringer, i kontrast til språkføringen i Johannesevangeliet og Johannesbrevene. Dette kunne forklares med avstand i tid, om Åpenbaringen ble skrevet rundt år 69, ca tyve år før de andre johanneiske skriftene, slik at apostelen i løpet av sitt opphold i Efesos var blitt flinkere i gresk. Men hvis man etter kirkelig tradisjon tidfester Åpenbaringen til 90-tallet, må Johannes ha brukt en greskkyndig skriver. Ellers kan ikke Johannesskriftene tilskrives samme forfatter.[3]

Det er vanlig å anta at Johannes' første brev ble skrevet mot slutten av det første århundre, men dateringen er usikker.

Comma JohanneumRediger

1. Joh. 5,7-8 er et omdiskutert senere innskudd, kjent som comma Johanneum: «For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»[4]

I norske bibler fra før 1904 står det slik: «Thi de ere Tre, som vidne i Himmelen: Faderen, Ordet og den Hellig-Aand, og disse Tre ere Eet; og de ere Tre, som vidne paa Jorden: Aanden og Vandet og Blodet, og disse Tre vorde Eet.» I engelskspråklige bibeloversettelser er det tilsvarende; den lange formuleringen finnes bare i Kong James' bibel[5] fra 1611 og dens gjenopptrykk, mens andre oversettelser bare har den korte versjonen.[6] Tilføyelsen er kjent fra sent på 300-tallet, og siden den primært finnes i bibeltekster på latin, menes den å stamme fra Nord-Afrika eller Spania som et innlegg i diskusjonen om treenighetens natur. Den katolske kirke forbød i 1897 å dra ordlyden i tvil, men i 1927 ble forbudet opphevet.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Codex Monfortianus, Dublin
  2. ^ Arvid S. Kapelrud:«Vestsemittisk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 204), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9
  3. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 55), forlaget Haase, København 1973
  4. ^ 1.Joh. 5,7-8
  5. ^ Originaltekst
  6. ^ Comma Johanneum
  7. ^ «Comma Johanneum» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. november 2022 fra [1]

LitteraturRediger

  • Helge Fauskanger: Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949
  • Noack, Bent: Det nye Testamente og de første kristne årtier. Gad Forlag, København, 1973 (3. utgave, 11. opplag 1997)

Eksterne lenkerRediger