Johann Andreas Herbst

Johann Andreas Herbst (døpt 9. juni 1588 – 24. januar 1666) var en tysk komponist og musikkteoretiker fra barokken. Han var i samtid med Michael Praetorius og Heinrich Schütz, hvor han hjalp i likhet med dem til å importere den storslåtte venetianske stilen og andre funksjoner i den tidlige barokken til det protestantiske Tyskland.

Johann Andreas Herbst
Født		9. juni 1588 Nürnberg
Død		24. jan. 1666 (77 år) Frankfurt am Main
Beskjeftigelse		Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker
Nasjonalitet		Tyskland
Periode		barokkmusikk
Instrument		Fiolin
Johann Andreas Herbst på Commons

Liv

Han ble født i Nürnberg, og tok sannsynligvis en tidligere utdannelse der. Senere skal han muligens ha studert med Hans Leo Hassler som er en av de mest fremtredende tyske komponistene ved århundreskriftet på grunn av at Hassler undervisste i Nürnberg mens Herbst var student, og det er samt et nært forhold mellom musikken til dem. Herbst ble Kappelmeister i Butzbach i 1614, i Darmstadt i 1618 og i Frankfurt i 1623.

I 1636 sa han ja til en stilling i Nürnberg, og dro tilbake til fødselsbyen. Det var tydelig en frustrerende avtale for han skrev bitter om sin tid derfra. I 1644 dro han tilbake ti Frankfurt, hvor han ble værende resten av sin levetid. Hans mest produktive periode skjedde i Nürnberg og i Frankfurt hvor han skrev teoretiske avhandlinger og komponerte mesteparten av kirkemusikken

Skrivingen

Herbst var en av de viktigste tyske musikkteoretikerne i første halvdel av 1600-tallet, nest etter Michael Praetorius. To av Herbst sine bøker, Musica practica og Musica poetica var enormt innflytelserik. Utenom titlene var de på tysk dekket av emner av en praktisk betydning for musikere. Musica practica var en håndbok om kunsten å synge hvor det var gitt spesiell forklaring om ornamentikk. Music poetica var en manual om komposisjonskunsten som inkluderte øvelser i et kontrapounkt til nøyere innstilling av tekst til sanger. Deler av den første boka, Music practica, ble hentet fra en tidligere avhandling av Michael Praetorius, Syntagma musicum.

Sent i karrieren publiserte han opptil flere oversettelser av latinske musikkskrifter på tysk under tittelen Arte prattica & poetica.

Stil og innflytelse

Herbist skrev kantater, koraler, koralkonserter, motetter, salmeinnstillinger og flere andre verk, hvorav de fleste var om hellige temaer. Ingen var kun instrumentale. Noe av musikken hans bruker den venetianske polykorale stilen, og spesielt det som ble skrevet før trettiårskrigen. Under krigen ble det vanskeligere å finne og ansette et stort antall musikere som var nødvendig til stilen. Trenden mot forenkling av instrumentale krefter kan sees i musikken hans, så vel som hans levetid.

Motetbøkene hans og hans Teatrum amoris (ment som etterligning av den italienske madrigalen) unngår kontiunerlig stilen som var dominerende i Italia. Utenom det bruker Herbst mye av det nye fra barokken som komponistene Hasler og Schütz kom med tilbake fra Venezia-alpene. Konsertatostilen, med miksende grupperinger av instrument og stemme, var velutviklet i Herbsts tidligere musikk. Den monodiske stilen som var populær i Italia, og merkbar i musikken til Schütz , sammen med etterkommeren, er ingen steder å finne i Herbst musikk.

En av Herbsts siste og lettelste musikkbok er en samling på 29 koraler for fem stemmer, gitt ut i 1659.

Litteratur

• Artikkel om Johann Andreas Herbst i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan, 1980. ISBN 1-56159-174-2
• Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5

Eksterne lenker

Tekster av Johann Andreas Herbst

• International Music Score Library Project (IMSLP)