Johan Fillinger

norsk skuespiller (1918-1996)

Johan Fillinger (født 29. juli 1918 i Oslo, død 27. mai 1996 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør som hadde sitt hovedvirke på teaterscenen. Han tilbrakte mye av yrkeskarrieren i London. I tillegg bodde han i New York og Canada.

Johan Fillinger
Født29. juli 1918
Oslo
Død27. mai 1996 (77 år)
Oslo
Beskjeftigelse Skuespiller / Regissør
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Fillinger begynte sin kunstnerkarriere som elev ved Trøndelag Teater, var deretter ved Chat Noir, Oslo Nye Teater og Studioteatret. Han flyttet til New York i 1954 og arbeidet med oppsetninger Off-Broadway. Han var også programdirektør for den europeiske avdelingen av Voice of America. Fra 1957 oppholdt han seg i Hollywood ved MGM og Walt Disney Productions i noen år. Som sceneinstruktør arbeidet han fra 1960 i Detroit, Oklahoma og Off Broadway, der han satte opp Ibsen, Strindberg og ÓNeill. I 1964 flyttet han til London for å arbeide som pedagog og instruktør ved R.A.D.A. og Webber Douglas Academy of Dramatic Arts. Han gjestet forskjellige steder og var fast instruktør ved Young Vic.[1] Han hadde også oppdrag i Norge og jobbet som oversetter og delvis som regissør ved Nationaltheatret1970- og 1980-tallet.[2] Sammen med Ole Paus oversatte han den norske oppføringen av The Rocky Horror Show, som hadde premiere i 1977. Sangene ble også utgitt på LP-plate. Sammen med Anders Hatlo oversatte han musikalen Bloody Mary, som hadde premiere på Chat Noir i 1979. Han flyttet hjem til Norge i 1988. I 1995 var han dramaansvarlig for stykket Den evige ektemann. Stykket gikk på Intimteatret og hadde Per Chr. Ellefsen og Sven Nordin i hovedrollene. Han jobbet også med norske hørespill.[3]

Johan Fillinger forble ugift og hadde ingen barn.[4] Han var sønn av Karl Josef Fillinger (født 1890 i Bærum), og Solveig (født Hegle i 1896 i Steinkjer). Han var bror av Per Andreas Fillinger (1920-1942) som ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.[5]

Han døde i 1996 av lungeemfysem, etter å ha slitt i lengre tid med sykdommen.[4]

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Dagens navn». Aftenposten. 29. juli 1993. 
  2. ^ «JOHAN FILLINGER | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 20. april 2020. 
  3. ^ «Johan Fillinger». Hørespilldatabase. Besøkt 20. april 2020. 
  4. ^ a b Aftenposten morgen - Sin egen teaterherre (nekrolog) (4.6.1996, s.20)
  5. ^ Våre falne. Grøndahl. 1949. 

Eksterne lenkerRediger