Jogendra Nath Mandal
Jogendra Nath Mandal (født 29. januar 1904, død 5. oktober 1968) var en av Pakistans landsfedre.[1] Mandal var Pakistans første justis- og arbeidsminister og landets andre minister med ansvar for Samveldet av nasjoner og Kashmir. Han var kasteløs hindu (dalit) og håpet på at etableringa av Pakistan ville føre til en forbedring av situasjonen til de vanskeligstilte kastene og de kasteløse. Han flyttet til India i 1950 etter å ha levert sin avskjedssøknad til statsminister Liaquat Ali Khan. Han begrunnet sin avskjed med å vise til den pakistanske administrasjonens bias mot hinduer.[2][3]
| Jogendra Nath Mandal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1904 Barisal | ||
| Død | 5. okt. 1968 (64 år) Bangaon | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | All India Muslim League | ||
| Nasjonalitet | Britisk India (1904–1947) Pakistan (1947–1950) India (1950–1968) Unionen India | ||
Før uavhengigheten i 1947 rediger
Mandal ble født 1904 i Barisal distriktet i dagens Bangladesh. Han tilhørte det kasteløse namasudrasamfunnet.[4]
Mandal begynte sin politiske karriere som en uavhengig kandidat i det indiske provinsvalget i 1937. Han beseiret Saral Kumar Dutta, president i Kongresspartiets distriktkomité og nevø av swadeshilederen, Ashwini Kumar Dutta.[4]
Mandal ble betydelig påvirket av både Subhas Chandra Bose og Sarat Chandra Bose. Da den førstnevnte ble utvist fra Kongresspartiet i 1940, ble Mandal med i All Pakistan Muslim League, som var den eneste viktige, nasjonale partiet utenom Kongresspartiet. Han ble statsråd i regjeringa til provinsminister, Huseyn Shaheed Suhrawardy.[4]
Da All Pakistan Muslim League sluttet seg til den midlertidige regjeringa i Britisk India oktober 1946, utnevnte Jinnah Mandal til en av ligaens fem representanter hvor han fikk ansvaret for lovporteføljen.[5]
Pakistan og India etter 1947 rediger
Mandal var et av de 69 medlemmene av den pakistanske grunnlovsforsamlingen. Han ble valgt som midlertidig leder av forsamlingen.[6] Han ble den nye statens første justis- og arbeidsminister. Fra 1947 til 1950 han bodde i havnebyen Karachi, daværende hovedstad i Pakistan.
I 1950 flyttet Mandal til India etter å ha levert inn sin avskjedssøknad til Liaquat Ali Khan, statsminister i Pakistan. Han begrunnet sin avskjed med det han oppfattet som bias mot hinduer hos dem pakistanske administrasjonen.[2][3] Han nevnte hendelser knyttet til sosial urettferdighet, og forutinntatte holdninger mot ikke-muslimske minoriteter.[7]
Referanser rediger
- ^ Heyworth-Dunne, James (1952). Pakistan: the birth of a new Muslim state. University of Michigan: Renaissance Bookshop. s. 173. ASIN B000N7G1MG.
- ^ a b «5 noted personalities who left Pakistan for India».
- ^ a b «Resignation letter of Jogendra Nath Mandal».
- ^ a b c Sharma, Arnav Das. «Selective Memory». The Caravan. Besøkt 10. juni 2017.
- ^ Ahmad, Salahuddin (2004). Bangladesh: Past and Present. New Delhi, India: APH Publishing Co. s. 77. ISBN 978-81-7648-469-5.
- ^ Tan, Tai Yong; Kugaisya, Gyanes (2000). The Aftermath of Partition in South Asia. Routledge. s. 45. ISBN 978-0-415-17297-4. «On 10 August ... the Pakistan Constituent Assembly held its inaugural session where it elected Jogendranath Mandal ... as its temporary chairman ... he came forward to sign the roll as a founder-member ... In all the Assembly had sixty-nine members.»
- ^ «Forgotten hero». www.thenews.com.pk (engelsk). Besøkt 13. januar 2018.
Litteratur rediger
- Rajmohan Gandhi, Patel: A Life (1992)
- Azad, Abul Kalam (1960). India Wins Freedom: An Autobiographical Narrative. Longmans, Green. s. 193–194. OCLC 411337.