Joachim Kwetzinsky

norsk pianist

Joachim Victor Birkeland Kjelsaas von Kwetzinsky-Stetzenkow (født 8. april 1978), kjent som Joachim Kwetzinsky, er en norsk pianist.

Joachim Kwetzinsky
Født8. apr. 1978Rediger på Wikidata (44 år)
Beskjeftigelse PianistRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges musikkhøgskoleRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentPiano

BakgrunnRediger

Kwetzinsky er sønn av forfatteren Oddbjørn Birkeland og pianisten Berit Kjelsaas Kwetzinsky. Etternavnet har han fra sin stefar,[1] scenografen Truls Kwetzinsky (født Wassily Michail Fjodor Grossow von Palm von Kwetzinsky-Stetzenkow), som er sønn av musikkritikeren Wassily von Kwetzinsky og sønnesønn av den russiske generalen Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij. I henhold til de russiske forordningene om rang og adelskap som gjaldt mellom 1856 og 1917 innebar den militære graden oberst, som Mikhail Kvetsinskij oppnådde i 1901, at man automatisk fikk arvelig adelskap,[2] og familien skrev seg derfor von Kwetzinsky utenfor Russland. Mikhail Kvetsinskij ble senere forfremmet til generalløytnant og ble etterhvert en av lederne for Den hvite armé og stabssjef for generalguvernør Jevgenij Miller. Mikhail Kvetsinskij kom til Norge sammen med Miller i 1920 som flyktning fra den russiske revolusjon, etter en eventyrlig flukt med isbryteren «Kuzma Minin» fra Arkhangelsk til Tromsø.[3][4] Hans sønn Wassily hadde tjenestegjort som kaptein i Den hvite armé sammen med sin far i Arkhangelsk og kom til Norge samme år; han ble senere aktiv som musikklærer og allsidig kulturpersonlighet i Norge.[5]

Joachim Kwetzinsky har uttalt at han har en sterk interesse for russisk kultur og musikk, og snakker selv russisk.[1]

Utdannelse og verkRediger

Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole, hvor han studerte med Einar Steen-Nøkleberg, og han har også vært student av Liv Glaser og Jiri Hlinka. Han har holdt konserter i over 20 land, har utgitt flere album og urfremført verker av en rekke komponister. Hans første album utkom i 2010 med musikk av Dmitrij Sjostakovitsj og Rodion Sjtsjedrin. Kwetzinsky har samarbeidet mye med David Arthur Skinner, Johannes Martens og med komponisten Marcus Paus, og utgav sammen med Martens portrettplaten Marcus Paus i 2013.[6][7][8] I 2018 utgav Kwetzinsky og Julie Kleive platen En hellig, alminnelig lek, med sanger av Marcus Paus til dikt av André Bjerke.[9]

Sammen med David Arthur Skinner har Kwetzinsky utforsket grensesnittet mellom komponert klassisk musikk og improvisert jazz. Ved å sette søkelyset på musikk fra det 20. og 21. århundret, og på strukturelle elementer og rytmer, ville de dekonstruere komponert musikk gjennom eksperimentering for å finne møtepunkter mellom ulike musikktradisjoner.[10]

PriserRediger

Han var prisvinner i Concours Grieg i 2002, vant konkurransen om Rikskonsertenes lanseringsprogram INTRO-klassisk i 2004 og mottok Robert Levins Festspillpris i Bergen i 2009.[11]

PlateutgivelserRediger

  • Polyphonic Dialogues, 2L
  • Figments and Fragments, 2L
  • Marcus Paus, Aurora, 2013
  • En hellig, alminnelig lek, Grappa Musikkforlag, 2018
  • Dypt i forledelsen, 2020

ReferanserRediger

  1. ^ a b Joachim Kjelsaas Kwetzinsky: Usentimental følsomhet Arkivert 11. juni 2018 hos Wayback Machine., Ballade
  2. ^ Ulla Tillander-Godenhielm, «Ennoblement through Rank Promotion», i The Russian Imperial Award System During the Reign of Nicolas II, s. 53, Suomen Muinaismuistoyhdistys, 2005
  3. ^ «Russisk flagg i et norsk kloster», Hellige Nikolai Menighets Blad, nr. 3, s. 12–13, 2009
  4. ^ «Russisk general død paa Lillehammer», Aftenposten, 5. april 1923
  5. ^ «En pioner fyller 60 år», Arbeiderbladet, 6. september 1958 s. 7
  6. ^ Joachim Kwetzinsky, mic.no
  7. ^ Joachim Kwetzinsky Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Joachim Kwetzinsky: Marcus Paus: Trauermusik/4 Memento Mori/Sonata For Cello And Piano, Radio Ludo
  9. ^ To kjettere imellom i Vårt Land
  10. ^ «Interdisciplinary conversations between a classical pianist and a jazz pianist». Norges musikkhøgskole. Besøkt 3. august 2019. 
  11. ^ Joachim K. Kwetzinsky tildelt Robert Levins Festspillpris, Ballade

Eksterne lenkerRediger