Jevhen Martsjuk

ukrainsk politiker

Jevhen Kyrylovytsj Martsjuk (ukrainsk: Євген Кирилович Марчук, født 28. januar 1941 i landsbyen Dolynivka i Kirovohrad oblast i den ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 5. august 2021 i Kyiv) var en ukrainsk general og politiker. Han var Ukrainas statsminister fra 6. mars 1995 til 27. mai 1996.

Jevhen Martsjuk
Født28. jan. 1941[1]Rediger på Wikidata
Dolynivka
Død5. aug. 2021Rediger på Wikidata (80 år)
Kyiv
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ukrainas statsminister (1995–1996)
  • medlem av Verkovna Rada (2. Verchovna Rada, 1995–1998)
  • medlem av Verkovna Rada (3. Verchovna Rada, 1998–2000)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1997–1998)
  • Ukrainas første visestatsminister (1994–1995)
  • Ukrainas forsvarsminister (2003–2004)
  • Head of the Security Service of Ukraine (1991–1994) Rediger på Wikidata
Akademisk gradKandidat nauk i juss
Utdannet vedVolodymyr Vynnychenko Central Ukrainian State Pedagogical University
EktefelleLarysa Ivshyna
PartiSocial Democratic Party of Ukraine (united)
NasjonalitetSovjetunionen
Ukraina
GravlagtBaikowe-gravlunden
Medlem avUkrainas nasjonale vitenskapsakademi
3. Verchovna Rada
Utmerkelser
14 oppføringer
Arbeidets røde fanes orden
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Ærespistolen
5. klasse av Jaroslav den vises orden
Frihetsordenen
Republikken Polens fortjenstorden
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945
Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker
Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker
Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker
Medal "For Impeccable Service", 1st class
Medal "For Impeccable Service", 2nd class
Medal "For Impeccable Service", 3rd class

Martsjuk hadde grad som general i den ukrainske hær.[2]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Martsjuk kom fra en bondefamilie i det sentrale Ukraina.[trenger referanse] Etter å ha studert ved Kirovohrad utdannelsesinstitutt ble han i 1963 rekruttert for å arbeide i KGB i Kirovohrad og senere i Kiev hovedstaden i sovjetrepublikken Ukraina.[trenger referanse] Hans tid som etterretningsoffiser i det hemmelige politi strakk seg over en periode på 31 år. Martsjuk har medgitt at han var spesialisert i hemmelig etterretningsvirksomhet men at han var en human og lovlydig agent som i det skjulte beskyttet noen ukrainske dissidenter mot brutal forfølgelse.[trenger referanse]

Det selvstendige Ukraina

rediger

På begynnelsen av 1990-tallet var han en av de første høyere KGB-offiserer som støttet det nylig uavhengige Ukraina. Han ble også landets første forsvars- og sikkerhetsminister 1990-1991 og president for den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU (ukrainsk: Служба безпеки України) mellom november 1991 og juli 1994.[2]

Høsten 1994 ble han utnevnt til visestatsminister og den 1. mars 1995 statsminister. Han ble avskjediget som statsminister av president Leonid Kutsjma den 27. mai 1996, og ble etterfulgt av Pavlo Lazarenko. Martsjuk var da medlem av det ukrainske parlament (Verkhovna Rada), først som representant for Poltava oblast og fra valget i 1998 som representant for Det forente sosialdemokratiske parti i Ukraina (og var også partiets gruppeleder i parlamentet fra april til desember 1998). I november 1999 ble han utnevnt til sjef for det ukrainske sikkerhets- og forsvarsrådet. Han var forsvarsminister i statsminister Viktor Janukovitsj' regjering fra juni 2003 til september 2004.

Martsjuk stilte som kandidat i presidentvalget i 1999, men fikk bare 8,13% av stemmene og ble eliminert i første runde.

I desember 2004 dannet Martsjuk Frihetspartiet (ukrainsk: Партія Свободи) og var formann i lang tid. I parlamentsvalget i 2006 inngikk partiet en valgallianse med Enhetspartiet (ukrainsk: країнська партія Єдність), men fikk bare 0,06% av stemmene.

Martsjuks kone Larysa Ivsjyna ble sjefredaktør for den ukrainske avisen Dagen (ukrainsk: День). Martsjuk var også tilknyttet denne avisen.

Han ble i mai 2008 utnevnt til personlig rådgiver til president Viktor Jusjtsjenko.[3]

I juni 2015 ble han utnevnt av president Petro Porosjenko til en av Ukrainas spesielle representanter i en av undergruppene av Den trilaterale kontaktgruppe om Ukrains.[4] Martsjuk representerte atter Ukraina i Den trilaterale kontaktgruppen fra november 2018 til mai 2019.[2]

Martsjuk døde av hjerte- og pustesvikt forårsaket av covid-19 den 5. august 2021 i Kyiv, i en alder av 80 år.[5]

Referanser

rediger