Jeux d’eau (Ravel)
Jeux d’eau er et solopianostykke av Maurice Ravel. Tittel kan oversettes med “Fontener”, “Vannleker”, eller “Lekende vann”. Da han skrev Jeux d'eau var Ravel student hos Gabriel Fauré, som stykket er dedisert til. Pianisten Ricardo Viñes var den første som offentlig spilte verket i 1902, selv om det hadde blitt spilt privat for Les Apaches tidligere.
Stykket var inspirert av Franz Liszt sitt stykke Les jeux d'eau à la Villa d'Este (fra 3ème année of his Années de pèlerinage),[1] og Ravel forklarer dets opprinnelse på denne måten:
Jeux d'eau, som ble skrevet i 1901, er opprinnelsen til nyskapningene innen pianostykker som man kan legge merke til i mine verk. Stykket, inspirert av den høye lyden fra vann og av de musikalske lydene en høre når vannet sprayes, lager kaskader, og klukker som bekker. Stykket er basert på to motiv på samme måte som svingningene i en sonate— men uten å underkaste seg det klassiske tonale plan.
Skrevet på manuskriptet av Ravel, og ofte med i de utgitte utgavene, er teksten «Dieu fluvial riant de l'eau qui le chatouille...» et sitat fra Henri de Régniers Cité des eaux,[2] som kan oversettes med "Elven ler godt når vann kiler ham...".
Referanser
rediger- ^ Orenstein, Arbie (1991). Ravel: man and musician. Courier Dover Publications. s. 154. ISBN 978-0-486-26633-6.
- ^ Larner, Gerald (1996). Maurice Ravel, p. 68. London: Phaidon. ISBN 0-7148-3270-7.
Eksterne lenker
rediger- Jeux d'eau: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.