Jesuittkirken i Warszawa
Jesuittkirken (polsk Kościół Jezuitów, også kalt «Den nådige Guds mors kirke» – Kościół Matki Bożej Łaskawej) er en kirke i Gamlebyen i Warszawa ved Świętojańska-gaten, like ved St. Johannes døperens katedral. Den er en av de fremste manieristiske kirker i Polens hovedstad.
| Jesuittkirken i Warszawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Warszawa | ||
| Bispedømme | Warszawa erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1609 (–1626) | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | manierismen | ||
| Arkitekt | Jan Frankievič (1609) Stanisław Marzyński (1949) | ||
| Byggemateriale | murstein | ||
| Beliggenhet | |||
 Jesuittkirken i Warszawa 52°14′56″N 21°00′47″Ø | |||
Historie rediger
Kirken ble bygd av Sigismund III og Andrzej Bobola etter initiativ av Piotr Skarga i årene 1609–1626, i renessansestil etter tegninger av Jan Frankiewicz. I 1627 hadde kirken tre kapeller, og i 1625 ble Urszula Mayerin, en stor tilhenger av Jesuittordenen, gravlagt der. Hun var Sigismund IIIs elskerinne og hadde stor politisk innflytelse. Graven hennes ble plyndret og ødelagt av svenskene og brandenburgerne på 1650-tallet, under den svenske invasjonen av Polen. Det praktfulle alteret, bestående av rent sølv, ble også stjålet. I de senere år ble kirken mer og mer storartet, med rik barokkinnredning samt marmoralter og -gulv. To nye kapeller ble bygd.
Kirken ble sprengt i luften av tyskerne etter Warszawaoppstanden under andre verdenskrig. I årene 1948–1957 ble kirken gjenoppbygd i en noe forenklet arkitektonisk stil, og fikk en manieristisk fasade. Kirkeindret fikk derimot en noe mer moderne form, siden hele innredningen gikk tapt med den tyske ødeleggelsen av Warszawa.
I kirken finnes i dag fragmenter av det praktfulle gravmonumentet til Jan Tarło, utformet av Jan Jerzy Plersch i hvit og svart marmor i 1753, samt de rekonstruerte epitafene til Sarbiewski, Konarski, Kopczyński og Kiliński. Kirken er mest kjent for sitt maleri av Vår nådige Frue, som biskop Juan de Torres brakte med seg til Polen i 1651 som en gave fra pave Innocent X, samt et trekrusifiks fra 1383.