Jens Juel (lensbaron)
| Jens Juel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juli 1631[1] | ||
| Død | 23. mai 1700[2] (68 år) | ||
| Ektefelle | Dorothea Krag | ||
| Far | Erik Juel | ||
| Søsken | Niels Juel | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Jens lensbaron Juel til Juellinge (født 15. juli 1631 på Nørtorp i Thy, død 23. mai 1700 i København) var en dansk diplomat, politiker og godseier, som hadde stor innflytelse ved det danske hoffet.
Han var sønn av riksråd Erik Juel til Hundsbæk og Alsted (1591–1657) og Sophie Clausdatter Sehested (1594–1658), og bror til admiral Niels Juel. I 1657 ble han gesandt i Polen, og i årene 1660–1668, samt i 1674, virket han likeledes som gesandt i Stockholm. I 1667 var han med til å kreve de eneveldereformer som var blitt forberedt under kong Frederik III.
Han var gift tre ganger:[3]
- Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-1660)
- Regitze Sophie Vind (1660-1692)
- Dorothea Krag (1675-1754)
Dels gjennom ekteskapene og dels ved kjøp, skaffet han seg store godsbesittelser som ved hjelp av sparsommelighet, brakte ham en betydelig formue. Han ble bisatt i Hellested kirke på Sydsjælland.