Åpne hovedmenyen

Jean de Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé

Jean de Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé
Cardinal de Boisgelin.JPG
Født27. februar 1732[1][2][3]
Rennes
Død22. august 1804[1][3][4] (72 år)
Angervilliers
Beskjeftigelse Politiker, katolsk prest (1755–)[5]
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française (1776–)
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen

Jean-de-Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé (født 27. februar 1732 i Rennes i Frankrike, død 22. august 1804 i Angervilliers nær Tours) var en av den katolske kirkes kardinaler og var erkebiskop av Aix 1771–1802 og erkebiskop av Tours 1802–1804.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han studerte ved Saint-Sulpice og Sorbonne i Paris. Da hans eldre bror døde, ble han familiens overhode. Han han gav avkall på sin fødselsrett og viet sitt liv til den katolske kirke.

Kirkelig karriereRediger

Han ble generalvikar av Pontoise og i 1765 biskop av Lavaur. Den 4. november 1770 ble han erkebiskop av Aix i Provence. Boisgelin fikk også den ære å gi gravtalene over den fremtidige kong Ludvig XVIs begge foreldre.

I 1776 ble han medlem av Académie française. I 1787 ble han valgt til medlem av notabilitetens forsamling.

Boisgelin ble valgt til å representere det høyere kleresi fra sin provins ved Stenderforsamlingen i 1789 av Aix' sénéchaussée. Han stemte i kleresiets navn for foreningen av de tre ordener, avskaffelse av føydalrettigheter, og bidro med 400.000 livres til statskassen. Men han var motstander av avskaffelsen av tiende og av konfiskering av kirkelig eiendom. Hans var talsmann for tredve biskoper i forsamlingen.

Under den franske revolusjon måtte han flykte til England.

Han kunne ikke vende tilbake til sitt erkebispedømme før sent i 1801, etter konkordatet mellom Frankrike og Pavestolen i juli samme år hadde bilagt striden mellom stat og kirke.

Han ble utnevnt til kardinal i januar 1803 av pave Pius VII.

Verker i utvalgRediger

  • Collection de diverses pièces en vers (1783);
  • L'art de juger d'après l'analogie des idées (1789);
  • Considérations sur la paix publique adressées de la Révolution (1791);
  • Exposition des principes sur la constitution du clergé (1791);
  • Le Psalmiste, traduction des Psaumes en vers (1799);
  • Traduction des Héroïdes d'Ovide (1784).

Hans samlede verker ble utgitt i Paris i 1818.

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120921827
  2. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, de BOISGELIN Jean-de-Dieu Raymond de, Jean-de-Dieu Raymond Cuce, 118320
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Jean de Dieu-Raymond de Cucé de Boisgelin, w6zk605w
  4. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Jean-de-Dieu, Raymond Boisgelin De Cucé, 11663
  5. ^ bocu

LitteraturRediger

  • Louis-François de Bausset: Notice historique sur Boisgelin i Biographie universelle (Paris, 1812)
  • Rohrbacher: Histoire universelle de l'église catholique (Paris, 1874)
  • Sicard: L'ancien clergé de France, avant et pendant la Révolution (Paris, 1902)
  • De Feller: Biographie universelle (Paris, 1847)
  • Guérin: Dictionnaire des dictionnaires (Paris, 1892)
  • "Jean de Dieu-Raymond de Cucé de Boisgelin", Catholic Encyclopedia (1913).

Eksterne lenkerRediger