Jean Meslier
Jean Meslier (født 15. juni 1664 i Mazerny i Frankrike, død 17. juni 1729 i Étrépigny) var en fransk katolsk prest og, som det viste seg etter hans død, ateist og materialist. Jean Meslier kritiserte kirken, gud og religionen i sine skrifter. Hans tekster ble aldri trykket i sin helhet på 1700-tallet; de ble imidlertid utbredt ved flere hundre avskrifter. Som forfatter ble han aldri avslørt i sin levetid.
| Jean Meslier | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. juni 1664[1][2][3] Mazerny | ||
| Død | 17. juni 1729[3] (65 år) Étrépigny | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, prest, skribent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Jean Meslier ble født i departementet Ardennes som sønn av en tøyhandler. Som 14-årig kom han på et presteseminarium, og etter avslutning av studiene ble han viet som prest i den katolske kirke. I 1689 blev han sogneprest i Étrépigny, ikke langt fra sin fødeby. Her levde og virket han fullstendig ubemerket – bortsett fra én enkelt offentlig uoverensstemmelse med den lokale adelsmannen – til sin død i 1729. Han førte et meget spartansk liv og ga alt hva han kunne unnvære til de fattige.[trenger referanse]
Ved Mesliers død fant man i hans hus et 633 oktavformat stort manuskript i tre eksemplarer. I dette verket gir Meslier uttrykk for et gjennomført materialistisk og ateistisk livssyn, hvor organisert religion nedsables som «intet annet enn luftslott», og teologi kalles «uvitenhet om naturlige årsaker redusert til et system».[trenger referanse] Samtidig inneholder Mesliers verk en samfunnskritikk der han sterkt nærmer seg en utopisk anarkisme.[trenger referanse]
Verk rediger
Tittelen som Meslier ga sitt verk, er i sin fulle lengde «Redegjørelse for sogneprest til Étrépigny og Balaive, pastor Jean Mesliers tanker og meninger om en del av villfarelsene og misbrukene ved menneskenes oppførsel og regjering, hvor man ser klare og innlysende beviser på tomheten og falskheten av alle guddommer og av alle verdens religioner, for å være henvendt til hans sognebarn etter hans død og for å tjene til vitnesbyrd om sannheten for dem og alle deres like». Verket er således henvendt til Mesliers sognebarn og deres medmennesker.[trenger referanse] På grunn av den posthume fremkomst er verket ofte senere blitt omtalt som Mesliers testamente.[trenger referanse]
Meslier avviser ikke bare eksistensen av den konvensjonelle kristendommens gud, men også av det mer allmenne gudsbegrepet som nettopp på hans tid ble forfektet av blant annet deismens grunnlegger, Herbert of Cherbury.[trenger referanse] For Meslier var det ondes eksistens uforenelig med ideen om en allgod og allvis gud.[trenger referanse] Han benektet at lidelse kunne ha noen åndelig verdi og argumenterte mot deismens idé om den gudsskapte, perfekte verden ved å påvise den ondskap som samme gud tillot i verden.[trenger referanse]
Meslier betraktet religion som noe som er oppdiktet av de herskende klasser.[trenger referanse] Ganske visst hadde de tidligste kristne vist et godt eksempel ved å være felles om deres eiendom, men kristendommen var for lengst degenerert til utelukkende å befordre aksepten av lidelse og underkastelsen under tyranniet, som det ble praktisert av kongen av Frankrike.[trenger referanse] Urettferdighet ble forklart som den allvise Guds vilje.
Ingen av Mesliers argumenter mot Guds eksistens var originale.[trenger referanse] Han hadde hentet dem alle fra teologiske skrifter som fremkom i debatten mellom jesuitter, cartesianere og jansenister.[trenger referanse] Disse gruppenes manglende evne til å enes om et bevis for Guds eksistens, ble av Meslier benyttet som en god grunn til ikke å mene at det fantes overbevisende grunner til at tro på Gud.[trenger referanse]
Mesliers filosofi var ateistisk.[trenger referanse] Han benektet også eksistensen av sjelen og avviste tanken om en fri vilje. I kapittel 5 av sitt verk skriver han: «Hvis Gud er ubegripelig for mennesker, så forekommer det fornuftigst aldri å tenke på ham overhodet».[trenger referanse] Meslier fortsetter likevel å tenke på Gud på ytterligere noen hundre sider, der han blant annet argumenterer for at antagelsen av en gud ikke er en forutsetning for å være i besittelse av moral.[trenger referanse] Hans konklusjon hva dette angår er «at uansett om Gud eksisterer eller ikke, så vil menneskers moralske plikter alltid være de samme så lenge mennesket har sin egen natur».[trenger referanse]
I det mest kjente sitat fra Mesliers verk refererer han til en person som «ønsket at alle store menn i verden og alle adelige kunne bli hengt i prestenes tarmer».[trenger referanse] Det var altså ikke Voltaire eller Diderot som det ofte er blitt påstått, som var opphavsmann til disse ord.[trenger referanse] Han medgir at dette utsagn kan virke rått og sjokkerende, men mener at dette er hva adelen og prestene fortjener, ikke på grunn av hevn og hat, men av kjærlighet til rettferdighet og sannhet.[trenger referanse] Sitatet gjengis oftest i Diderots versjon: «La oss henge den siste konge i tarmene av den siste prest».[trenger referanse]
Meslier angrep også sosial urettferdighet med stor voldsomhet og skisserte i sitt verk en slags proto-kommunisme eller anarkisme. Han betraktes da også av noen som den første skikkelige anarkist.[4] Alle mennesker i et område skulle ifølge Meslier høre til en kommune, hvor de alle arbeidet, og hvor det var felleseie. Fundert på kjærlighet og brorskap ville de enkelte kommunene inngå i fellesskap med hverandre for å hjelpe hverandre og for å bevare freden.
Verkutgave rediger
- Jean Meslier Oeuvres completes, Herausgeber: J . Deprun, R. Desne, A. Soboul, 3 bd, Paris, 1970 til 1972
Litteratur rediger
- Johann Haar: Jean Meslier und die Beziehungen von Voltaire und Holbach zu ihm. Diss. Hamburg 1928
- Friedrich Hagen: Jean Meslier oder: Ein Atheist im Priesterrock. Leverkusen, Köln: Lit. Verlag Braun, 1977, ISBN 3-88097-046-7
- Paul Henri Thiry d’Holbach: Le bon sens du Curé Jean Meslier suivi de son testament. G. Olms, 1970
- Günter Mager: Das Wissen des Jean Meslier. Über die wahre Entstehung der Aufklärung. Friedmann Verlag, 2006, ISBN 3-933431-75-1 (Roman)
- Georges Minois: Geschichte des Atheismus: Von den Anfängen bis zur Gegenwart, Böhlaus Nachfolger 2000, ISBN 3-7400-1104-1 (über Meslier im 4. Teil, 10. Kapitel)
- Lire Jean Meslier - Curé et athée révolutionnaire - Introduction au mesliérisme et extraits de son oeuvre. Éd. Serge Deruette. Bruxelles: Éd. Aden 2008, ISBN 978-2-930402-50-5
- Hartmut Krauss (utg.): Das Testament des Abbé Meslier. Die Grundschrift der modernen Religionskritik. Neuausgabe, Osnabrück 2005. ISBN 3-00-015-292-X. Hardcover. 406 Seiten
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 15412[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x63q20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ George Woodcock: Anarchism, p. 36, Pelican Books, London 1963