Jean-Pierre Charbonnier

(Omdirigert fra «Jean Charbonnier»)

Jean-Pierre Charbonnier M.E.P. (født 3. januar 1932 i Paris i Frankrike, død 27. juni 2023 i Lauris i Vaucluse) var en katolsk prest og sinolog, og medlem av det parisiske ytremisjonsselskap (M.E.P.) Pater Jean Charbonnier ble i sin samtid regnet som en ledende ekspert på kinesisk kristendom.[8]

Jean-Pierre Charbonnier
FødtJean Pierre Charbonnier
3. jan. 1932[1][2]Rediger på Wikidata
15. arrondissement[2]
Død27. juni 2023[2]Rediger på Wikidata (91 år)
Lauris[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest,[3] skribent, historiker, sinolog[4]
Utdannet vedUniversité Paris-Diderot (–1977) (doktorgradsveileder: Jacques Gernet, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: kinesisk historiografi)[5]
NasjonalitetFrankrike
SpråkFransk[6][7]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (2012)

I løpet av sitt liv foretok fader Jean-Pierre Charbonnier mer enn førti reiser i Kina, der han arbeidet for kirkens enhet. Dette gav ham kallenavnet «velgjører» i den kinesiske katolske befolkning. Han hadde en viktig akademisk produksjon men gjorde mest for den praktiske tilrettelegging for kinastudier vedrørendeden katolske kirke, blant annet ved sin «Guide to the Catholic Church in China» som ble oppdatert jevnlig.

Liv og virke

rediger

Ved slutten av sine teologiske studier ble han presteviet 21. desember 1957 og sendt til Malacca den 1. desember 1959 med tanke på virke der og i den kinesiske verden i Det fjerne østen. Etter å ha studert kinesisk språk ble han i 1960 utnevnt til sjelesørger ved Church of Good Shepherd. Han virket blant katolske kinesere i Kuala Lumpur ved Sainte-Bernadette-kirken fra 1962 til 1970.

I 1970 ble han kalt hjem til Frankrike og satt til undervisningsoppgaver. Han var lærer ved Bièvres-seminaret og ved Centre d’études et de recherches missionnaires (CERM), fra 1970 til 1974.

Hans doktorgrad innen kinesisk historiografi hadde Jacques Gernet som veileder.

I 1974 ble han sendt som forsker til Taipei, og i 1980 ble han gjort til leder for ordenens «Service Chine». Fra 1979 til 1988 var han skolekapellan ved Catholic Junior College i Singapore og samtidig prest for bispedømmets fransktalende sjelesorg, fra 1979 til 1983.

Sinolog

rediger

Han ble også direktør for China Catholic Communications mellom 1980 og 1988 (blant annet med ansvar for tidsskriftet Zhonglian), kapellan ved det kinesiske YCW, og professor i historie ved hovedseminaret.

I oktober 1984 dro han til Lhasa i Tibet etter gjenåpningen etter Maos død, som en uavhengig turist, men fant ingen kart eller bøker på kinesisk.[9]

Han overvåket endringene for den katolske kirke og andre religioner i Folkerepublikken Kina, og ble en ekspert på området. I 1996 ble han kalt tilbake til Paris for å lede og organisere China Servicerue du Bac.[8]

Hans verk Histoire des chrétiens de Chine (1992) ble senere oppdattert og oversatt på engelsk i USA som Christians in China, A.D. 600-2000 av Ignatius Press i 2007.[10]

Hans «Guide to the Catholic Church in China» kompilerte all nyttig informasjon til oversikten over samtidens katolske kirke i Kina, med grunninformasjon etter bispedømmer med adresser og prester og adresser, til så godt som alle menigheter. Ettbindsverket, som ble tykkere og tykkere, ble periodisk oppdatert (det ble utgitt utgaver i 1986, 1989, 1993, 1997, 2000, 2004 og 2008, og så igjen i 2014. I forordet til 2014 utgaven skrev fader Charbonnier at «Etter pavens brev til alle katolikker i kina datert 27. mai 2007, håper vi at de tidligere oppdelinger mellom offisielle og uoffisielle katolikker langsomt vil forsvinne. Derfor slutter vi med de tidligere oppdelinger i listene over biskoper».[11] Senere ble oppgaven overdradd til andre og resultatene tilgjengelige på nettet.

Fader Charbonnier besøkte Fastlands-Kina og Hongkong mer enn 40 ganger. Han produserte også utmerkede studier innen kinesisk historiografis historie, konfucianismen, Lu Xun og spørsmål og problemstillinger i samtidens Kina.

Jean-Pierre Charbonnier døde 27. juni 2023 i en alder av 91 år på det parisiske ytremisjonsselskaps pensjonisthjem i Lauris i Vaucluse sør i Frankrike.[8]

Artikler og verker i utvalg

rediger
  • «Mao Tse-tung et Lu Hsun», France-Asie, no. 4 (1974), s. 7-28.
  • «The Interpretation of History from some Museum in the People's Republic of China», Supplemento No. 2. i XXVITH CONFERENCE OF CHINESE STUDIES PROCEEDINGS. UNDERSTANDING MODERN CHINA: PROBLEMS AND METHODS (1979), Istituto Italiano per l'Africa e l'Oriente (IsIAO), s. 240-246
  • La forêt des stèles : mutations de la vie en Chine depuis la mort de Mao. Paris, Fayard, 1989. 178 p.
  • L'interprétation de l'histoire en Chine contemporaine, 1990, 960 p.
  • Histoire des chrétiens de Chine, Tournai, Paris, Desclée de Brouwer, 1992.[12]
  • Y a-t-il un christianisme chinois ? Églises d'Asie, Dossiers et documents, n° 4/97
  • Les 120 martyrs de Chine : canonisés le 1 octobre 2000, Églises d'Asie (Paris), 2000, 256 p. ISSN 1275-6865

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ oppført som Jean Charbonnier, catalogo.pusc.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 13. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0226588, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0226588, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118961248; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118961248.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0226588, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b c Raphaël Boschet, Décèsde Jean Charbonnier, missionnaireet spécialiste de la Chine, La Croix, 27. juni 2023
  9. ^ Françoise Aubin: Pierre-Antoine Donnet, Tibet, mort ou vif, préface d'Élisabeth Badinter, 1990. (Coll. « Au vif du sujet ») (compte-rendu), Études chinoises, 1990 9-1 ss. 164-169
  10. ^ Fr. Jean Charbonnier, Ignatius Press,lest 2023-07-01
  11. ^ ASIA/CHINA - Farewell to missionary Jean Charbonnier, friend and "benefactor" of the Church in China, fides.org, 2023-06-27, lest 2023-07-01]
  12. ^ «Charbonnier (Jean) Histoire des chrétiens de Chine». www.persee.fr. Besøkt 15. juni 2010.