Jean-François Gerbillon
Jean-François Gerbillon (kinesisk navn: 張誠, Zhāngchéng, født 4. juni 1654 i Verdun i Frankrike, død 27. mars 1707 i Beijing i Kina) var en katolsk misjonær tilhørende jesuittordenen.
| Jean-François Gerbillon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juni 1654[1][2] Verdun | ||
| Død | 27. mars 1707[3] (52 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Jean-François Gerbillon trådte inn i jesuittordenens novisiat den 5. oktober 1670. Etter den vanlige utdannelse som jesuittene gjennomgikk, ble han presteviet i Molsheim i Alsace den 16. desember 1682. Han underviste i grammatik og sosialvitenskaper og humaniora i en rekke år.
Kinamisjonene rediger
Han ble i 1685 sendt med den første franske gruppen jesuitter som skulle etablere seg i Kina. I Beijing ble de mottatt av Qing-keiseren Kangxi som fikk et meget godt inntrykk av dem, og knyttet patrene Gerbillon og Bouvet til det keiserlige hoff. Keiseren innså at han dermed kunne få utbytte av den vitenskapelige innsikt de to hadde, og de var selv meget tilfreds med at deres unge misjon fikk et ben innenfor selve hoffet med all den prestisje dette førte med seg.
Så snart de hadde lært seg språket, ble Gerbillon og hans medbror Thomas Pereyra sendt med de kinesiske forhandlere som tolker til Nipchu (Nertsjinsk), der forhandlinger med Russland førte til at russerne nødsaget til å akseptere Stanovoj-ryggen og elven Argun som grense (Nertsjinsk-traktaten, 1689).
Dette var bare begynnelsen på det som skulle bli en utstrakt reisevirksomhet. Ofte var han tilknyttet selve keiserens følge. Han foretok åtte reiser til Tartaria. Under en av dem ble øyenvitne til Kangxi-keiserens felttog mot og beseiring av eleutherne, de vest-mongolske kalmykene. Under sin siste reise ledsaget hantre keiserlige kommissærer som regulerte de offentlige forhold og utarbeidet nye lover blant tatar-kalkasene, som hadde underkastet seg keiseren. Han benyttet reisene også til å fastslå beliggenheten, etter lengdegrad og breddegrad, til en rekke steder i Tartaria.
I en periode var Gerbillon leder for det franske kolleg i Beijing, og etterpå ble han misjonens generalsuperior. Han nøt keiserens personlige vennskap og aktelse, og ble ofte brukt av ham både i vitenskapelige og diplomatiske anliggender. Han var en iherdig misjonær, og i 1692 utvirket han et keiserlig edikt som sikret kristendommen religionsfrihet.
Etter at keiseren hadde kommet seg etter en febersykdom, etter å ha blitt sett til av patrene Gerbillon og Bouvet, viste Kangxi sin takknemlighet ved å skjenke dem et sted de kunne innrette kapell og residens.
Gerbillon var en dyktig lingvist. Han forfattet en rekke verker om matematikk, og skrev en skildring av sine reiser i Tartaria. Denne reiseskildringen er av stor verdi på grunn av dens nøyaktige beskrivelse av landets topograffi, folkets skikker, og også for det innblikk man får av misjonærenes virke ved det keiserlige hoff.
Verker rediger
Blant hans verker er «Eléments de Géométrie» (1689), «Géométrie pratique et théoretique» (1690), «Eléments de philosophie» og «Relations du huit Voyages dans la Grande Tartarie». Et verk med navn «Elementa Linguæ Tartaricæ» anses også å være forfattet av ham.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qn843x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-sciences.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Mme Yves de Thomaz de Bossierre: Jean-François Gerbillon, S.J. (1654–1707): Un des cinq mathématiciens envoyés en Chine par Louis XIV, Leuven: Ferdinand Verbiest Institute, 1994, ISBN 90-801833-1-8