Jean-Baptiste Pigalle
Jean-Baptiste Pigalle (født 26. januar 1714 i Paris; død 20. august 1785 i Paris)[8] var en fransk billedhugger. Han ble til en av sin samtids mest populære franske billedhuggere.
| Jean-Baptiste Pigalle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1714[1][2][3][4] Rueil-Malmaison[5] | ||
| Død | 20. aug. 1785[2] (71 år) Paris[6] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Cimetière du Calvaire (–ukjent) | ||
| Medlem av | Académie royale de peinture et de sculpture Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var syvende barn av en tømmermann. Han fikk i lære hos Robert Le Lorrain og deretter hos Jean-Baptiste Lemoyne. Han ble dessurten sterkt influert av billedhuggeren Edmé Bouchardon.
Billedhugger rediger
Han vant ikke førsteprisen fra Académie royale de peinture et de sculpture, som ville ha gitt ham gratis studieopphold i Romas, men reiste dit i 1735 på egen bekostning, og der kopierte han antikke statuer.[9]
Jean-Baptiste Pigalle vendte i 1741 tilbake til Paris, og ble på grunnlag av sin Mercurestatue tatt opp den 4. november i Académie royale de peinture et de sculpture. I Paris bodde han i et hus bygd av hans far i 1715, i rue Meslay nr. 42, der han hadde sitt atelier, sammen med Christophe-Gabriel Allegrain.
Marmorutførelsen av Mercure tjente ham den 30. juli 1744 som morceau de réception.[10] Da kong Ludvig XV i 1746 bestilte en marmorutgave av statuen, ble dette for Pigalle hans første høyprestisjeoppdrag. Den franske kongen skjenket denne versjonen av Pigalles Merkur sammen met en Venus-statue som pendant til Fredrik II av Preussen. De ble utstilt i Sanssoucis slottspark. Senere er de blitt erstattet av kopier; originalene er i Bode-Museum i Berlin.[11]
I 1776 utførte Pigalle en statue Voltaire sittende naken på en trestubbe. Det var bestilt av Institut de France (lenge etter, i 1962, er den blitt innkjøpt av Louvre). Kong Fredrik II av Preussen bestilte seg en kopi av den, og utstilte den i vestibylen i Sanssouci.[12]
Av stor berømmelse er også hans gravmæler over Comte d'Harcourt (c. 1764) (i Notre Dame de Paris) og over marskalk Saxe, ferdigstilt i 1777 (Saint-Thomas lutherske kirke i Strasbourg); begge to gode eksempler på fransk 1700-talls-skulptur.
Han ble gravd på den lille kirkegården Cimetière du Calvaire på Montmartre.
Det parisiske fornøyelsekvarteret Pigalle er indirekte oppkalt (via place Pigalle) etter ham.
Billedgalleri rediger
- Skulpturer av Pigalle
-
Venus i Sanssouci -
Merkur i Sanssouci -
Voltaire i Louvre -
Moritz von Sachsen i Strasbourg
Litteratur rediger
- Ernest Coyecque, « La maison mortuaire de Pigalle, rue La Rochefoucault, n° 12 », in Bulletin de la Société de l'histoire de Paris et de l'Ile-de-France, Imprimerie de Daupeley-Gouverneur, Nogent-le-Rotrou, Paris, 1914.
- Jean-René Gaborit, Jean-Baptiste Pigalle : 1714-1785 - sculptures du Musée du Louvre, Réunion des musées nationaux, Paris, 1985, 103 p. ISBN 2-7118-2029-7.
- Louis Réau, J.-B. Pigalle, P. Tisné, Paris, 1950, 187 p. et 52 planches.
- Samuel-Elie Rocheblave, Jean-Baptiste Pigalle, E. Lévy, Paris, 1919 ?, 388 p. et 38 planches.
- Jacques Soyer, Projet par Pigalle d'un monument à élever à Orléans en l'honneur de Jeanne d'Arc, 1761, P. Pigelet et fils, Orléans, 1908, 4 p.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Baptiste-Pigalle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Jean-Baptiste Pigalle», CTHS person-ID 100639[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Jean-Baptiste Pigalle», RKD kunstner-ID 109611[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Barton, Eleanor Dodge Barton: Pigalle, Jean Baptiste. I: William D. Halsey: Collier’s Encyclopedia. Bind 19, Macmillan Educational Corporation, New York 1976, s. 43.
- ^ Eva Hausdorf: Monumente der Aufklärung. Die Grab- und Denkmäler von Jean-Baptiste Pigalle (1714-1785) zwischen Konvention und Erneuerung, Berlin 2012, s. 23.
- ^ Hausdorf 2012, s. 24.
- ^ Hausdorf 2012, s. 24 f.
- ^ «Preußische Allgemeine Zeitung 32/2010 av 14. august 2010». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. august 2016.