Jawhjen Anisjtsjanka
Jawhjen Kanstantsinavitsj Anisjtsjanka (Яўген Канстанцінавіч Анішчанка; født 27. oktober 1955 i Brantsava i Vitsiebsk voblasts i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 16. mai 2021) var en belarusisk forfatter, historiker og vitenskapsmann.[1]
| Jawhjen Anisjtsjanka | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. okt. 1955 Brantsava | ||
| Død | 16. mai 2021 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, historiker | ||
| Akademisk grad | Cand. hist. (1989) | ||
| Utdannet ved | Гімназія-каледж мастацтваў імя І. В. Ахрэмчыка (–1972) Faculty of History of the Belarusian State University (–1978) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Belarus | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Etter å ha fullført seks klasser på en åtteårig skole i landsbyen Brantsevo i nærheten av Orsja, ble han uteksaminert fra republikkens internatskole for musikk og kunst, og deretter studerte han ved det historiske fakultet ved Det belarusiske statsuniversitet i Minsk.[trenger referanse]
Tidlig karriere rediger
Etter to år med tjeneste som befal i Sovjetunionens væpnede styrker, virket han i Minsk som lærer på skolene 43, 73 og 116 (1981-1983), og som lærer ved Minsk kulturinstitutt. Fra 1986 var han tilknyttet det historiske institutt i Det belarusiske vitenskapsakademi. I 1989 forsvarte han sin doktoravhandling om Landforhold i det østlige Belarus på det 18. århundre og tidlige 19. århundre.[2][3][4] I 2004 forsvarte han doktoravhandlingen Belarus’ politiske historie under delingen av samveldet,[5] som imidlertid ikke ble godkjent av Republikken Belarus’ høyere attestasjonskommisjon. Dermed ble han ikke funnet skikket som stilling som seniorforsker.[5]
Etter avvisningen av doktorarbeide rediger
Dagen etter søkte forskeren om avskjed fra instituttet, fordi han ifølge resultatene av sertifiseringen ikke ble bedt om å rette opp mangler i arbeidet eller overført til en annen stilling. Ifølge Anisjtsjenka var den virkelige årsak til denne avgjørelse fra attestasjonskommisjonen at de ikke samsvarte med statens ideologi, og at det pågikk en prosess der man gradvis eliminerte de siste rester av akademisk frihet.[5]
Etter oppsigelsen arbeidet Anisjtsjanka som vaktmester fra 2007 til 2009. Han hevdet at han på grunn av det offentlige svar på hans avskjedigelse ikke engang ble overført til lærerskole.[trenger referanse] Mellom 2010 og 2012 var han hovedarkivar og ledende forsker ved Belarus’ nasjonale historiske arkiv, og foreleste ved Institutt for parlamentarisme og entreprenørskap[6]. Fra og med 2014 arbeidet han som lektor i medisinens historie som førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse og helse ved det belarusiske statlige medisinske universitetet.[7]
Anisjtsjanka døde den 16. mai 2021, i en alder av 65 år,[1] av covid-19.[8].
Verker rediger
- Анішчанка, Я. К. Інкарпарацыя: Літоўская правінцыя ў падзелах Рэчы Паспалітай / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Хурсік, 2003. — 470 с.
- Анішчанка, Я. К. Палітычная гісторыя у часы падзелу Рэчы Паспалітай : Доктарская дысертацыя / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Хурсік, 2006. — 256 с.
- Анішчанка, Я. К. Збор твораў : у 6 т. / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Выд. В. Хурсік, 2004—2010. — Т. 4: Ураднікі беларускіх земляў ВКЛ пры Станіславе Панятоўскім: спісы на рус. мове. — 2008. — 532 с.
- Анішчанка, Я. К. Збор твораў : у 6 т. / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Выд. В. Хурсік, 2004—2010. — Т. 5: Абывацелі правінцыі: Інструкцыі шляхецкіх сеймікаў беларускіх земляў ВКЛ (Літоўская правінцыя). Зб. дакум. — 2009. — 532 с.
- Анищенко, Е. К. Шляхта Мстиславского воеводства: Список XVIII ст. / Е. К. Анищенко. — Мн.: В. Хурсик, 2013. — 308 с. ISBN 978-985-7025-01-5
- Анищенко Е. К. Шляхта Речицкого повета. Список XVIII ст. Мн.:В. Хурсик,2014.-230 с.
Referanser rediger
- ^ a b Памёр гісторык Яўген Анішчанка
- ^ Диссертация в электронном каталоге НББ[død lenke]Mal:Недоступная ссылка
- ^ Оргіш В. «Інкарпарацыя», або як адгукаецца палітычная гісторыя Беларусі ў сучасным жыцці//Народная Воля. 2-3 сакавіка 2005 г.
- ^ Цэнзура на навуковыя дасьледаваньні // «Наша Нива», 14.01.2005
- ^ a b c Яўген Анішчанка: «За Каваленем Інстытут гісторыі ператварыўся ў магілу»[død lenke] — артыкул на сайце газеты «Наша Ніва»
- ^ Корзенко, Г. В. Историки Беларуси в начале XXI столетия. Биобиблиографический справочник. Мн.: Белорусская наука.2007. С. 14; Институт истории НАН Беларуси в лицах. 1929—2008 гг. Бибиблиографический справочник. Мн.: Беларуская навука. 2008. С. 111, 371, 386, 391.
- ^ Спіс супрацоўнікаў кафедры грамадскага здароўя і аховы здароўя БДМУ. Arkivert 29. august 2014 hos Wayback Machine. (рус.)
- ^ Памёр гісторык Яўген Анішчанка