Japansk encefalitt er en viral zoonose som spres via Culex-mygg. Selve viruset stammer fra flavivirus-slekten. Sykdommen har en inkubasjonstid på mellom 3-14 dager.

Japansk encefalitt
Område(r)Infeksjonsmedisin
Symptom(er)Feber,[1] skjelving,[1] leddsmerte,[1] utmattelse,[1] hodepine,[1] oppkast,[2] stiv nakke,[1] forvirrelse,[3] koma[3]
SmittemåteMyggbært smitte[1]
Inkubasjonstid5 dager[4]15 dager[4]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeA83.0
ICD-9-kode062.0
DiseasesDB7036
eMedicinemed/3158 
MeSHD004672
Den geografiske utbredelsen av japansk encefalitt (merket i gul).

Japansk encefalitt er den vanligste encefalittsykdommen i Asia, med opp til 70 000 årlige rapporterte smittede.[5] Viruset har også brutt ut i USA og i stillehavsområder. Sykdommen finnes vanligvis i rurale områder, mens urbane områder er påfallende lite plaget, hovedsakelig fordi dyrehold er mindre vanlig i disse områdene. Letaliteten blant dem som utvikler encefalitt ligger på 35 %.

Det er utviklet tre vaksiner mot japansk encefalitt: SA14-14-2, IC51 (i Australia og New Zealand kalles denne JESPECT, mens den i resten av verden går under navnet IXIARO) og ChimeriVax-JE (IMOJEV).[6] Alle vaksinene er baserte på genotype III av viruset. Siden 1954 har vaksinering mot sykdommen inngått i barnevaksinasjonsprogrammet i Japan, og den er i senere tid også blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammene i Sør-Korea, Kina, Taiwan og Thailand.

Sykdommen kan påvises ved å måle antistoffpåvisning i serum eller ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g (på cs, sk) WikiSkripta, ISSN 1804-6517, Wikidata Q9049250, https://www.wikiskripta.eu 
  2. ^ https://www.cdc.gov/japaneseencephalitis/symptoms/; verkets språk: engelsk; besøksdato: 26. juli 2017.
  3. ^ a b (på en) Disease Ontology, 27. mai 2016, Disease Ontology-ID DOID:10844, Wikidata Q5282129, http://purl.obolibrary.org/obo/doid.owl 
  4. ^ a b Kara E Rudolph; Justin Lessler; Rachael M Moloney; Brittany Kmush; Derek A T Cummings (17. mars 2014). «Incubation Periods of Mosquito-Borne Viral Infections: A Systematic Review». American Journal of Tropical Medicine and Hygiene. 90 (5): 882-891. PMC 4015582 . PMID 24639305. doi:10.4269/AJTMH.13-0403. Wikidata Q33332171. 
  5. ^ «Estimmated global incidence of Japanese encephalitis: a systematic review». Bull World Health Organ. 89 (10): 766–74. November 2011. PMC 3209971 . PMID 22084515. doi:10.2471/BLT.10.085233. 
  6. ^ «Vaccines for preventing Japanese encephalitis». Cochrane Database Syst Rev (3): CD004263. 2007. PMID 17636750. doi:10.1002/14651858.CD004263.pub2.