James Gregory (matematiker)

James Gregory (født 1638 i Drumoak i Skottland, død 1675 i Edinburgh) var en skotsk matematiker og astronom. Han studerte i Italia, og ble senere professor ved St. Andrews- og Edinburgh-universitetene.

James Gregory
Født1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drumoak
Død1675[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5][6]
BeskjeftigelseMatematiker, astronom, oppfinner, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Regius Professor of Mathematics (1668–1674) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
Universitetet i Padova
University of Aberdeen
Aberdeen Grammar School
Marischal College
FarRev. John Gregorie[7]
MorJanet Anderson[7]
NasjonalitetKongeriket Skottland
Medlem avRoyal Society (1668–)
UtmerkelserFellow of the Royal Society

James Gregory: Vera circuli et hyperbolae quadratura, in propria sua proportionis specie, inventa et demonstrata, 1667

Han er mest kjent for den første beskrivelsen av speilteleskoper og grunnleggende utredninger om matematisk analyse, som blant annet dannet utgangspunkt for Isaac Newtons videre arbeider.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118718754, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Trove, Trove person-ID 1173140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211115125, besøkt 24. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грегори Джеймс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Andrew Leahy. A Euclidean Approach to the FTC – Gregory's Proof of the FTC.