James Gregory (matematiker)
| James Gregory | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1638[1][2][3][4] Drumoak | ||
| Død | 1675[1][2][3][4] Edinburgh[5][6] | ||
| Utdannet ved | University of St Andrews, Universitetet i Padova, University of Aberdeen |
||
| Beskjeftigelse | Matematiker[7], astronom, oppfinner, universitetslærer, skribent |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland |
||
| Medlem av | Royal Society |
||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society |
||
James Gregory (født 1638 i Drumoak i Skottland, død 1675 i Edinburgh) var en skotsk matematiker og astronom. Han studerte i Italia, og ble senere professor ved St. Andrews- og Edinburgh-universitetene.
Han er mest kjent for den første beskrivelsen av speilteleskoper og grunnleggende utredninger om matematisk analyse, som blant annet dannet utgangspunkt for Isaac Newtons videre arbeider.[8]
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 118718754
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12459917j
- ^ a b Store norske leksikon, James Gregory, James_Gregory
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, James Gregory, gregory-james
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Грегори Джеймс, 28. sep. 2015
- ^ http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/history/Biographies/Gregory_Duncan.html
- ^ http://www-history.mcs.st-and.ac.uk/Mathematicians/Gregory.html
- ^ Andrew Leahy. A Euclidean Approach to the FTC – Gregory's Proof of the FTC.