Jakob Friedrich Kleinknecht
Jakob Friedrich Kleinknecht (1722–1794) var en tysk komponist, fløytist, fiolinist og kapellmester.
Jakob Friedrich Kleinknecht | |||
---|---|---|---|
Født | 8. apr. 1722[1][2] Ulm[2] | ||
Død | 11. aug. 1794[3][2][4][5] (72 år) Ansbach[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, kapellmester, fløytist, fiolinist, sjefdirigent | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fløyte | ||
Liv og virke
redigerJakob Friedrich Kleinknecht stammet fra en familie som hadde vært musikere i mange generasjoner. Faren, Johann Kleinknecht (1676–1751), var andreorganist ved Ulmkatedralen (Ulmer Münster), og brødrene Johann Wolfgang (1715–1786) og Johann Stephan (født 1731) arbeidet, som Jakob Friedrich selv, som musikere ved hoffene i Bayreuth og Ansbach. En av Jakob Friedrich Kleinknechts sønner, Christian Ludwig Kleinknecht, videreførte musikertradisjonen.
Jakob Friedrich Kleinknecht fikk i 1737 ansettelse som hoffmusiker ved fyrstebiskopen i Eichstätt, og konverterte derfor midlertidig til katolisismen. I 1743 ble han fløytist ved hoffkapellet i Bayreuth, og ble igjen protestant. I 1747 skiftet han over til fiolin. De første komposisjonene hans kom på trykk i 1748 (6 fløytesonater), selv om han fikk tittelen «Hofcompositeur» først i 1763. Året etter ble han forfremmet til hoffkapellets musikkdirektør. I 1769 flyttet han og hele hoffkapellet til Ansbach, hvor han i 1794 ble gravlagt med tittelen «Königlich-Preußischer Capellmeister».
Verk
redigerHan skrev overveiende kammermusikk (solosonater og triosonater) såvel som konsertante verk og flere symfonier. Man kjenner til over 100 kammermusikalske verk. Stilistisk beveger Kleinknechts musikk seg fra barokken til wienerklassisismen.
Deler av Kleinknechts musikalske arv regnes som tapt. Det finnes avskrift av stemmer blant annet i Bayerische Staatsbibliothek, Germanisches Nationalmuseum, Badische Landesbibliothek og Bayreuths byarkiv. Videre finnes det originaltrykk fra 1700- og tidlig 1800-tall av enkelte verk. Ca 60 fløytetrioer og -sonater ble trykt i Paris, London og Nürnberg, og fikk videre utbredelse. I andre tredel av 1900-tallet er det sporadisk blitt gitt ut nye opplag.
Referanser
rediger- ^ Carnegie Hall linked open data, verkets språk engelsk, Carnegie Hall agent-ID 1003401, besøkt 28. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe, verkets språk tysk, Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe ID A005103, besøkt 28. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80037, verkets språk tysk, besøkt 28. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Kleinknecht,_Jakob_Friedrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, verkets språk fransk, BNF-ID 14816499r, besøkt 28. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Adelheid Krause-Pichler: Jakob Friedrich Kleinknecht, 1722-1794. Anton H. Konrad Verlag, Weißenhorn, 1991. ISBN 3-87437-309-6
- Friedrich Blume (red.): Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 1. utgave, 1949-1986
- Michael Schneider, forord til Bärenreiter BA 6825 (Jakob Friedrich Kleinknecht, Zwei Sonaten für Querflöte und Basso continuo); utgitt 1987.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Jakob Friedrich Kleinknecht i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Opplysninger på Klassika.Info
- (de) Jakob Friedrich Kleinknecht i Bayerisches Musiker Lexikon Online (BMLO)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jakob Friedrich Kleinknecht i International Music Score Library Project