Jaime Francisco de Nevares
Jaime Francisco de Nevares S.D.B. (1915–1995) var en argentinsk ordensgeistlig og katolsk biskop.
| Jaime Francisco de Nevares | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. jan. 1915 Buenos Aires | ||
| Død | 19. mai 1995 (80 år) Neuquén | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, katolsk prest (1951–), katolsk biskop (1961–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de Buenos Aires | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Jaime de Nevares trådte inn i salesianerordenen i 1945. Etter å ha fullført sine filosofiske og teologiske studier ble han ordinert til prest den 25. november 1951.
Biskop av Neuquén rediger
Den 12. juni 1961 kalte pave Johannes XXIII ham til den første biskop i det nyetablerte bispedømmet Neuquén. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Comodoro Rivadavia, Carlos Mariano Pérez Eslava S.D.B. den 20. august samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Viedma, José Borgatti S.D.B., og biskopen av Morón, Miguel Raspanti S.D.B.
Han deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil og i 1968 på Det latinamerikanske bisperåds (Consejo Episcopal Latinoamericano, CELAM) konferanse i Medellín i Colombia.
Jaime de Nevares var en av grunnleggerne av Asamblea Permanente por los Derechos Humanos og Den økumeniske menneskerettighetsbevegelse, som begge aksjonerte for de som «forsvant» under den skitne krigen (1974–1983) og deres slektninger. I 1983 og 1984 var han medlem av CONADEP, etterforskningskommisjonen som ble opprettet etter slutten av militærdiktaturet (1976–1983). Hans åpne motstand mot diktaturet hadde i økende grad isolert ham innenfor Den argentinske bispekonferanse.[1]
Som biskop ble de Nevares sterkt påvirket av CELAM-konferanses oppfordring til opsjon for de fattige. I sitt bispedømme grunnla han pastorale team for urfolk, migranter og sosiale problemer, og kjempet spesielt for rettighetene til mapuchefolk som bodde i provinsen Neuquén.[1]
Den 14. mai 1991 aksepterte pave Johannes Paul II sin aldersrelaterte avskjedssøknad. Han var da 76 år gammel.
Etter dette virket han som menighetssjelesørger San Cayetano midt i industriparken.
Den 10. april 1994 ble de Nevares valgt med absolutt flertall for provinsen Neuquén til den konstitusjonelle konvensjon for reforme den argentinske grunnlov. Han trakk seg senere fra vervet av samvittighetsgrunner.
Biskopen døde den 19. mai 1995 i en alder av 80 år i Neuquén.
I 2011 hedret bispedømmet Neuquén den avdøde biskop med en seks meter høy statue laget av den lokale kunstneren Aldo Beroiza.[2]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817
- Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827
- Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1841) *1830
- Erkebiskop Mariano José de Escalada Bustillo y Zeballos (1799-1870) *1835
- Biskop Venceslao Javier José Achával y Medina, O.F.M. Obs. (1810-1898) *1868
- Erkebiskop Federico León Aneiros (Aneyros) (1826-1894) *1870
- Biskop Mariano Antonio Espinosa (1844-1923) *1893
- Biskop Francisco Alberti (1865-1938) *1899
- Erkebiskop Juan Pascual Chimento (1887-1946) *1928
- Erkebiskop Germiniano Esorto (1897-1978) *1943
- Biskop Carlos Mariano Pérez Eslava, S.D.B. (1907-1985) *1957
- Biskop Jaime Francisco de Nevares (1915-1995) *1961[3]