Jaffa-traktaten

Jaffa-raktaten var en fredsavtale under Korstogene. Den ble undertegnet 2. september 1192 mellom den muslimske herskeren Saladin og Richard i av England, kort tid etter juli–august 1192 etter Slaget om Jaffa. Traktaten garanterte en tre-års våpenhvile mellom de to stridende parter.

Traktaten garanterte trygg passering for kristne og muslimer gjennom Palestina, mens også at de kristne ville holde kysten fra Dekk til Jaffa. Men

Ascalon festningsverkene skulle rives, og byen gis tilbake til Saladin. Richard forlot Acre den 9. oktober 1192.

I 1229 ble en noe tilsvarende avtale inngått, også i Jaffa mellom Keiser Fredrik II, som leder av det Sjette Korstog, og Sultan Al-Kamil av Egypt.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Philip de Novare (1887). «Medieval Sourcebook: Philip de Novare: Les Gestes des Ciprois, The Crusade of Frederick II, 1228-29». Les Gestes des Ciprois. Gaston Reynaud. s. 48–50. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. mai 2015. «The Emperor and his men and all the Syrians left Acre to go to Jaffa. There they held truce conferences with alKamil, who was then Sultan of Babylon and Damascus, [Al-Kamal was, in fact, Sultan of Egypt, and not at this time ruling in Damascus, which was under his nephew, an-Nasir Dawud] and who held Jerusalem and the whole country. As a result of their agreement Jerusalem, Nazareth, and Lydda were thereby turned over to the Emperor.» 


 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.