Jacques Callot
Jacques Callot (født i 1592 i Nancy i Frankrike, død 14. mars 1635 i Nancy) var en lothringsk tegner og grafiker.
| Jacques Callot | |||
|---|---|---|---|
 Jacques Callot, etter et portrett av Van Dyck, 1625 | |||
| Født | 1592[1][2][3][4] Nancy[5] | ||
| Død | 25. mars 1635[6][7][8][9] Nancy[10] | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker, raderer, tegner | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Lothringen | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJaques Callot kom fra Lorraine (fr: Lorraine) som på denne tid var et selvstendig fyrstedømme. Callot kom fra en betydningsfull familie - faren var seremonimester ved Karl III av Lothringens hoff. SDet hevdes at han allerede i 1604, kun tolv år gammel, rømte hjemmefra for å studere hos en eller annen mester i Roma. Han skal ha hengt seg på en gruppe sigøynere helt til Firenze.
Det man vet er at han omkring 1609 studerte gravering for to av samtidens mest kjente gravører, Remigio Gallina i Firenze og Philippe Thomassin i Roma.
Gravør
redigerI 1611 begynte han som gravør ved Cosimo II de' Medicis hoff i Firenze. Da Callot ti år senere, etter Casimo IIs død i 1621, vendte tilbake til Nancy var han en anerkjent og velkjent kunstner. Han forble deretter bosatt i Nancy, med unntak av da han var på reiser i samband med oppdrag av blant andre Infanta Eugenia i Brussel i 1625, av Ludvig XIII 1629-30 i Paris, og var ansatt hos Henrik II, hertug av Lothringen.
En av hans beundrere, pariseren Abraham Bosse, gjorde Callots kunstneriske innovasjoner innen produksjonsmetoden kjent over hele Europa med den første trykte håndsbok om etsning, som ble oversatt fra fransk til italiensk, nederlandsk, tysk og engelsk.
Callots kunst
rediger
Frem til 1615 arbeidet Callot mest med kobberstikk etter andre mesteres bilder, men deretter gikk han halt over til etsningen, og benyttet seg av en egne teknikk og brukte ofte et meget hardt underlag; bildene ligner ofta kobberstikk.
Hos Casimo II i Firenze utførte Callot en mengde etsninger og tegninger med religiøse og allegoriske motive samt landskapsvyer, folkloristiske scener og skisser til teaterkulisser. Med en manerists drivenhet, følelse for detaljer og observante blikk tegnet han markeder, folkefester, commedia dell'arte-figurer, tiggere, krøplinger og hoffolk som ble presenterts i svitter av grafiske blader, som for eksempel «Les Balli» ,«Varie Figure Gobbi» og «Cappricci».
Han er mest kjent for den burleske og monstruøse serien «Tiggere» fra 1622 samt for serien på 13 raderinger kalt «Les Grandes Misères de la Guerre» (Krigens elendighet), 1633, som gestalter grusomheter fra kardinal Richelieus og franskmennenes invasjon av Lothringen under Trettiårskrigen. Serien influerte blant annet Francisco de Goya da han skapte «Los Desastres de la Guerra» (Krigens redsler).
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851850X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, «Jacques Callot», Trove person-ID 798739[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, «Jacques Callot», Open Library-ID OL64009A[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, «Jacques Callot», ULAN 500021688[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12000309c, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 28976, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Callot, Jacques[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xw4z42, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Jacques Callot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Catholic Encyclopedia
- Getty Museum
- Artnet