Jacques-Martin Hotteterre

fransk komponist og fløytist

Jacques-Martin Hotteterre Le Romain (1674–1763) var en fransk komponist og fløytist.

Jacques-Martin Hotteterre
Født29. sep. 1673[1][2]Rediger på Wikidata
Paris
Død16. juli 1763[3]Rediger på Wikidata (89 år)
Paris
BeskjeftigelseKomponist, fløytist, musikkinstrumentmaker, oboist Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentFløyte, blokkfløyte, obo, tverrfløyte, fagott, musette de cour

Liv rediger

Jacques-Martin Hotteterre ble født inn i en musiker- og instrumentbyggerfamilie som tjente til livets opphold i Grande Écurie du Roi, en musikkinstitusjon der musikerne hadde rang av offiserer.

Tilnavnet «Le Romain» fikk Hotterere sannsynligvis fordi han studerte i Roma i flere år og arbeidet i byen hos den første prins Francesco Maria Ruspoli i årene 1698 til 1700. Tilbake i Frankrike fikk han mot en betaling på 3000 Livres – som faren betalte for ham – ansettelse som oboist i Grande Écurie. Hotteterre bygde sitt ry på en lang rekke verk for tverrfløyte; fram til hans tid besto det franske repertoaret for dette instrumentet bare av noen få verk av Marin Marais og Michel de La Barre.

I 1728 giftet Jacques-Martin Hotteterre seg med Elisabeth-Geneviève Charpentier, datter av en notar og rådgiver ved hoffet. Formuen hans gjorde det mulig for Hottetere å kutte ned på undervisnings- og musikkaktiviteten. Den eldste sønnen, Jean-Baptiste Hotteterre (1732–1770), etterfulgte faren i postene ved hoffet og datteren Marie-Geneviève giftet seg i 1763 med organisten og komponisten Claude Balbastre.

Hotteterres opus 1 er en viktig kilde for historisk oppføringspraksis og dannet grunnlaget for den kommende populariteten til spill på tverrfløyte.

Verk i utvalg rediger

  • Op. 1 Principes de la flûte traversière, ou flûte d’Allemagne, de la flûte à bec ou flûte douce et du hautbois, divisez par traictez (1707)[4]
  • Op. 2 Premier livre de pièces pour la flûte traversière et autres instruments avec la basse (1708)
  • Op. 3 Sonates en trio pour les flûtes traversières et a bec, violon, hautbois (1712)
  • Op. 4 Première suite de pièces suite de pièces à deux dessus, sans basse continue. Pour les flûtes-traversières, flûtes à bec, violes (1712)
  • Op. 5 Deuxième livre de pièces pour la flûte traversière et autres instruments avec la basse (1715)
  • Op. 6 Deuxième suite de pièces à deux dessus pour les flûtes-traversières, flûtes à bec, violes, etc... avec une basse adjoutée et sans altération des dessus, laquelle on y pourra joindre pour le concert (1717)
  • Op. 7 L'Art de préluder sur la flûte traversière, sur la flûte à bec, sur le hautbois et autres instruments de dessus (1719)
  • Op. 8 Troisième suite de pièces à deux dessus (1722)
  • Op. 9 Concert de Rossignol (verschollen)
  • Op. 10 Méthode pour la Musette contenent des principes, par un receuil d’airs et quelques préludes (1738)

Referanser rediger

  1. ^ Early Music, clanfaw.free.fr, besøkt 26. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Jacques Hotteterre, BNF-ID 134787895[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Årstallene gjelder første utgave. Hentet fra IMSLP

Litteratur rediger

  • Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 1. opplag, bind 6, s. 785
  • Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag, bind B-9
  • Gabriele Hilsheimer, Jacques Hotteterre «le Romain» (1674–1763) i det tyske fagtidsskriftet for treblåsere, Tibia 1/2008, s. 15, årgang 33, bind 17
  • Gabriele Hilsheimer, Jacques Hotteterre le Romains Aufenthalt in Rom 1698–1700 i Tibia 2/2008, s. 106, årgang 33, bind. 17
  • Tula Giannini, 1993a Jacques Hotteterre le Romain and his Father Martin: A Re-examination Based on Recently Found Documents. Early Music 21, nr. 3 (august): 377–95.

Eksterne lenker rediger