Jacobus Latomus
Jacobus Latomus eller Jacques Masson eller Steinmetz (født ca. 1475 i Cambron (i dagens Frankrike) – død 29. mai 1544 i Leuven), prest, professor i teologi.
Liv og virke rediger
Utdannelse rediger
Latomus fikk sin utdallelse i artes liberales ved Collège Montaigu i Paris og fortsatte senere ved det katolske universitetet i Leuven, der han i 1519 promoverte til doktor i teologi. Samme år begynte han å undervise der, fra 1535 som ordinær professor. Han var i flere omganger dekan for det teologiske fakultet, og ble i 1537 universitetets rektor.
Teologisk virke rediger
Latomus' første verk vokste i 1519 ut av hans kritikk av de bibelske språchstudienne ved Collegium trilingue i Leuven, og av Erasmus av Rotterdam og hans filologisk-teologiske metode. Verket het "De trium linguarum et studii theologici ratione dialogus" var riktignok i det ytre en kritikk av Petrus Mosellanus i Leipzig, men indirekte rettet mot Erasmus. Det utviklet seg en feide med stridsskrifter mellom Erasmus og Latomus, som viste at Latomus ikke hadde forstått Erasmus anliggende. Erasmus beklaget seg over at Latomus fikk hans standpunkter til å virke som om de tenderte mot Martin Luthers, noe han ville ha seg frabedt. Men Latomus forble mistroisk overfor Erasmus.
I 1521 begynte Latomus å komme i inn i kontroverser mot Luther, noe som var utløst ved at han forsvarte den fordømmelse av Luthers skrifter som kom fra universitetet i Leuven. Latomus fulgte opp med skrifter som skulle begrunne det pavelige primat (1526), om tro, gjerninger og munkeløftene (1530), og senere om ekteskapet, skriftemålet, og om kontroversartikler.
Han utvekslet også stridsskrifter mot de protestantiske teologene Johannes Oekolampad og Philipp Melanchthon.
Latomus var teologisk rådgiver for inkvisisjonen, og hadde i den egenskap hatt samtaler med den fengslede William Tyndale og skrevet en confutatio (tilbakevisning) av hans lære.
I sine skrifter tok Jacques Masson/Latomus stilling mot to av samtidens lærde, både Erasmus av Rotterdam og mot Martin Luther. Mens Erasmus svarte med en apoloogi bare en gang, og så lot det være med det, var Luther vesentlig mer oppbragt. Latomus' Ratio var kommet rett før Luther tok tilflukt på Wartburg.
Tolv år etter, i 1533, talte Luther imidlertid mer positivt om Latomus, og mente at han var den lærdeste av hans mortstandere [1]. Men i 1546, kort før sin død og to år etter Latomus' død, skrev han på et (ufullendt) stridsskrift ved tittel Gegen die Pariser und Löwener Esel[2], der han altså kalte Latomus et esel og gikk nokså skarpt til verks.