Den jugoslaviske folkehæren

JNA-emblemet

Den jugoslaviske folkehæren (serbisk: Југословенска народна армија/Jugoslovenska narodna armija JNA, kroatisk: Jugoslavenska narodna armija JNA, slovensk: Jugoslovanska ljudska armada JLA, makedonsk: Jугословенската народна армија JHA) var den militære styrken til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Den ble grunnlangt av partisanene, og strukturen på styrken var stort sett basert på deres fra andre verdenskrig. Den ble på sitt største (1980-tallet) regnet som den fjerde største i Europa. De hadde bakkestyrker, flyvåpen og marine. På landsbasis ble de inndelt i fire regioner:

• Beograd (dekket østlige Kroatia, Serbia med Vojvodina og Bosnia-Hercegovina)
• Zagreb (dekket Slovenia og nordlige Kroatia)
• Skopje (dekket Republikken Makedonia, Kosovo (sørlige Serbia) og Montenegro)
• Split var marinens hovedkvarter.

JNA hadde omtrent 8 millioner soldater til fra 1947-1990, hvorav over 1,2 var vernepliktige .

Jugoslavia-krigene

I begynnelsen av Jugoslavia-krigene oppstod det en hel del forvirring med tanke på hva JNA stod for og for hvem. Ca 80 % av ledelsen i JNA var serbiske og det faktum at krigen foregikk i to forskjellige land, Bosnia og Kroatia, gjorde at det oppstod store splittelser i styrken. I forbindelse med oppløsningen av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og opprettelsen av Den føderale republikken Jugoslavia i april 1992 ble JNA offisielt oppløst, og delt opp i flere avdelinger. Men JNA ble og blir fortsatt brukt som en betegnelse på styrkene som kjempet for Jugoslavia under hele konflikten.

Gradsystem

• Vojnik
• Razvodnik
• Desetar
• Mlađi vodnik
• Vodnik
• Vodnik 1. klase
• Stariji vodnik
• Stariji vodnik 1. klase
• Zastavnik
• Zastavnik 1. klase
• Potporučnik
• Poručnik
• Kapetan
• Kapetan 1. klase
• Major
• Potpukovnik
• Pukovnik
• General-major
• General-potpukovnik
• General-pukovnik
• General armije
• General JNA (ble avskaffet midt på 1980-tallet)
• Maršal – var en ærestittel og en militær rank som en suveren leder. Den første og eneste som hadde denne tittelen var Josip Broz Tito