Jørgen Aall (1806–1894)

Hans Jørgen Christian Aall (født 4. november 1806 i Holt, død 24. februar 1894 i Kristiania) var en norsk jurist, embetsmann og politiker.

Jørgen Aall
Hans Jørgen Christian Aall - crop.jpg
Født4. nov. 1806[1][2][3]Rediger på Wikidata
HoltRediger på Wikidata
Død24. feb. 1894[4][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politikerRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (1842– 1844),[5] ordfører i Bergen (1839– 1841), ordfører i Bergen (1843– 1844), ordfører i Bergen (1846– 1846), vararepresentant til Stortinget (1839– 1841),[6] stortingsrepresentant (1845– 1847),[7] stortingsrepresentant (1851– 1853),[8] stortingsrepresentant (1854– 1856),[9] stortingsrepresentant (1859– 1861),[10] stortingsrepresentant (1862– 1864),[11] stortingsrepresentant (1868– 1870),[12] fylkesmann i Telemark (1846– 1877)
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Jacob AallRediger på Wikidata
Mor Lovise Andrea StephansenRediger på Wikidata
Søsken Jacob Aall, Nicolai Benjamin AallRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, Medaljen for borgerdådRediger på Wikidata

Han var født på Nes jernverk og sønn av eidsvollsmannen Jakob Aall, som hadde mange slektsbånd til Porsgrunn og Skien. Jørgen Aall var gift med Mariane (født Møller). De hadde lenge sin bolig Ekeli på hennes foreldres gård Åkre i Gjerpen, nær Porsgrunn. De siste årene bodde de i Kristiania. De hadde ingen barn.

Fra 1840 var Aall assessor i Bergens stiftsoverrett, og 1846–1877 var han amtmann i Bratsberg amt (det senere Telemark fylke); byfogden i Skien Christian Cornelius Paus var konstituert i embedet i lengre perioder i 1860-årene mens Aall var på Stortinget. En tid hadde han kontor på Borgestad gård. Han var stortingsrepresentant fra Bergen i 1842 og 1845, samt fra Bratsberg amt i 1851, 1854, 1859–1860, 1862–1863, 1864 og 1868–1869. Han var stortingspresident ved stortingssesjonene i 1851, 1854, 1859–1860, 1862–1863 og 1868–1869.[13]

Aall arbeidet særlig for etableringen av jernbane fra Drammen til Skien og for kanalene med sluser i Skiensvassdraget. Han hadde hovedæren for at Norsjø–Skienkanalen ble bygget, noe som har hatt enorm betydning for bosetting, industri og næringsliv i Telemark. Med kanalen ble tømmerfløtning mye lettere, og båter fra telemarksvannene kunne seile til Skien og havet. En byste av Aall, utført av Jo Visdal, er reist ved Løveid sluser ved Skotfoss, som en anerkjennelse for hans innsats for kanaliseringen.

Da Aall i 1877 gikk av som amtmann, fikk han Medaljen for borgerdåd i gull. Samtidig ga Stortinget ham kr 6 000 kroner årlig, «i anerkjendelse av hans fortjenester av fædrelandet».

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 2[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Aall_-_embetsmann[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Hans Jørgen Christian Aall, Norsk biografisk leksikon ID Jørgen_Aall_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 3[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  6. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  7. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  8. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  9. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  10. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  11. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  12. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  13. ^ Stortingspresidenter

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Carsten B. Conradi 
Ordfører i Bergen
Etterfølger:
 Georg H. Houge 
Forgjenger:
 Georg H. Houge 
Ordfører i Bergen
Etterfølger:
 Hans Holmboe 
Forgjenger:
 Hans Holmboe 
Ordfører i Bergen
Etterfølger:
 Hans Holmboe