Israel–Palestina-konflikten (2021)

Israel–Palestina-konflikten i 2021 er en oppblussing av Israel–Palestina-konflikten og begynte 6. mai 2021 med sammenstøt mellom palestinske demonstranter og israelsk politi i forbindelse med at en snarlig forventet dom av Høyesterett i Israel angående utkastelse av noen palestinske flyktninger fra Shaykh Jarrah, en bydel i Øst-Jerusalem. Dette sammenfalt med feiringen av Laylat al-Qadr og jerusalemdagen. Urolighetene forplantet seg til flere steder i Israel, og videre ved at Hamas avfyrte raketter fra Gazastripen mot Israel og Israel startet luftangrep på Gazastripen. Kampene og urolighetene har forårsaket mer enn 300 omkomne (de aller fleste palestinere).[1] Angrepene mottok internasjonal fordømmelse og forårsaket en forsinkelse av høyesterettsdommen på 30 dager, siden Avichai Mandelblit, Israels justisminister ville forsøke å trappe ned konflikten.[2]

Den 9. mai, etter at palestinerne i Tempelhøyden kastet stein og fyrverkeri, stormet israelsk politi Al-Aqsa-moskeen, et viktig hellig sted for muslimer, før en marsj bestående av israelske nasjonalister ble avlyst.[3][4]

For å ta tilbake mot angrepene sendte Hamas og Islamsk jihad mer enn 2800 raketter mot Israel,[5] hvorpå noen traff hjem og skoler, drepte to og skadet minst 70 israelske sivile. Israel svarte med luftangrep mot Gaza, der minst 30 palestinere ble drept, inkludert ti barn, og 203 flere skadet. Ifølge Israels forsvar var minst femten av de drepte Hamas-medlemmer. Den 11. mai førte israelsk luftangrep til at en 13-etasjers boligblokk kollapset i Gaza.[6]

Den 21. mai 2021 trådte en våpenhvile mellom Israel og Hama i kraft, noe som endte 11 dager med voldelig konflikt.[7] Nye oppblussinger fant sted i juni 2021.[8]

KonfrontasjonerRediger

 
Flyfoto av Al-Aqsa-moskeen på tempelhøyden, åsted for noen av sammenstøtene.

Palestinere og israelere barket sammen for første gang den 6. mai. Disse ble oppløst av det israelske politiet, som arresterte minst sju personer.[9] Videre sammenstøt tiltok i Al-Aqsa-Moskeen.

Det palestinske Røde Halvmåne-forbundet uttalte at 136 personer ble skadd i Jerusalem den natten, og den israelske regjeringen sa at seks politimenn hadde blitt såret i kampene. Videre kamper fant sted 8. mai, ifølge muslimsk kalender lailat al-qadr i de siste dager av ramadan. Om morgenen 9. mai stormet israelske styrker Al-Aqsa-moskeen, islams tredje helligste sted, og skadet hundrevis av troende. Palestinere kastet stein, fyrverkeri og andre gjenstander, mens israelsk politi skjøt sjokkgranater og gummikuler. Angrepet ble påfulgt av en marsj av israelske nasjonalister gjennom gamlebyen i Jerusalem.[trenger referanse]

Minst 215 palestinere ble skadet, og 153 av dem innlagt på sykehus. Militante i Gaza skjøt raketter mot Israel i løpet av natten.[10]

I løpet av ettermiddagen og kvelden den 10. mai brøt opptøyer ut i Lod. Jødiske boliger i byen ble angrepet, blant annet en skole og en synagoge. Israelske væpnede menn åpnet ild mot demonstrantene, og drepte én og fikk to såret. Omfattende protester og opptøyer eskalerte over hele Israel, spesielt i byer med en betydelig arabisk befolkning.

Ordføreren i Lod, Yair Revivo, oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å sette ut israelsk grensepoliti i byen, og mente at byen hadde «helt mistet kontrollen» og beskrev det som «nesten en borgerkrig.»[11][12]

Rakettangrep og luftangrepRediger

Hamas gav Israel et ultimatum om å trekke ut alle sikkerhetsstyrker fra Al-Aqsa-Moskeen og Sheikh Jarrah innen kl. 18:00 den 10. mai, og truet med å angripe dersom kravet ikke ble møtt. Minutter etter at fristen gikk ut skjøt Hamas over 150 raketter mot Israel.[13]

Israel sendte deretter luftangrep mot Gazastripen[14] hvor 32 palestinere ble drept, blant dem ti barn og 103 andre ble skadet. En Hamas-leder, identifisert som Mohammed Abdullah Fayyad, og to høyere ledere i Islamsk Jihad ble også drept. Et annen Hamas-medlem ble drept 11. mai.[15]

11. mai sendte Hamas og islamsk jihad hundrevis av Qassam-raketter mot Ashdod og Ashkelon og drepte to mennesker og skadet over 90 andre. Hamas hevdet det sparket sin «største bombardement noensinne» skyte 137 raketter i fem minutter.[16] En tredje israelsk kvinne fra Rishon LeZion ble også drept. Den 13-etasjers boligblokken Hanadi Gaza kollapset 11. mai etter å ha blitt truffet av et israelsk luftangrep. Hamas og Islamsk jihad svarte med å skyte 130 raketter fra Gazastripen mot Tel Aviv.[17][18]

Den 12. mai ødela det israelske luftforsvaret flere politiinstallasjoner og sikkerhetsanlegg i hele Gazastripen; Hamas sa at dets politihovedkvarter var blant målene som ble ødelagt. Mer enn 850 raketter ble også avfyrt fra Gaza og inn i Israel. Ifølge den israelske hæren nådde minst 200 av disse fram, og landet inne på selve Gazastripen.[19]

I løpet av de første tre dagene av luftangrep ble over 60 palestinere drept, fjorten av dem var barn, tre kvinner og fem bønder, og 320 andre ble skadet, ifølge Gazas helsedepartement. Flere av ofrene døde under angrep i boliger, gårdsbruk, sivile kjøretøy og på gatene.[20]

15. mai bombet Israel en bygning (al-Jalaa-tårnet) som huser flere internasjonale medier, deriblant Al-Jazeera og Associated Press. Angrepet var varslet, og IDF hevdet at Hamas benyttet bygningen til militære angrep.[21]

I løpet av krigen ble det skutt 4360 raketter fra Gazastripen mot Israel, hvorav 680 falt før de nådde israelsk territorium. Ifølge israelske myndigheter ødela det israelske flyvåpenet 100 kilometer av Hamas' undergrunnstunnell-infrastruktur, den såkalte "metroen". Hamas forsøkte minst tre ganger å infiltrere israelsk territorium, men ble slått tilbake før de krysset grensen.[22]

Våpenhvile og oppblussingerRediger

Natt til 21. mai 2021 ble det våpenhvile. Da hadde rakettskytingen pågått i elleve dager. Antall døde var minst 243 i Gaza, av dem over 100 kvinner og barn, ifølge Hamas. I Israel var tolv mennesker døde, av dem to barn, ifølge israelske myndigheter.[7]

I juni 2021 blusset konflikten opp igjen. Flere tusen jødiske nasjonalister marsjerte inn i Øst-Jerusalem, noen av dem sang «død over arabere» og «må landsbyen din brenne». Fra Gaza ble det reagert med å sende brannballonger. Israel svarte med flyangrep mot Gaza.[23][8]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Zion, Ben. «More than 300 Palestinians hurt in Jerusalem holy site clash». Associated Press. Besøkt 10. mai 2021. 
  2. ^ Kingsley, Patrick. «Israeli Court Delays Expulsion of Palestinian Families in East Jerusalem». New York Times. Besøkt 9. mai 2021. 
  3. ^ «Tensions over Jerusalem Day march, Temple Mount clashes culminate in rocket fire from Gaza». Besøkt 10. mai 2021. 
  4. ^ «TV: Palestinians stocked rocks for Temple Mount riots, police caught unawares». Besøkt 10. mai 2021. 
  5. ^ Nidal Al-mughrabi & Jeffrey Heller. «Israel air strikes kill 42 Palestinians, rockets fired from Gaza» (engelsk). Reuters. 
  6. ^ «Hamás ataca Israel con cohetes tras el ultimátum para que retire a sus tropas de dos puntos conflictivos de Jerusalén (VIDEOS)». Besøkt 11. mai 2021. 
  7. ^ a b Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash. BBC. Besøkt 28. mai 2021.
  8. ^ a b Israeli military confirms Gaza air strikes. Reuters. Besøkt 18. juni 2021.
  9. ^ «Palestinians, Israel police clash at Al-Aqsa mosque; 53 hurt». Besøkt 11. mai 2021. 
  10. ^ Kingsley, Patrick (10. mai 2021). «After Raid on Aqsa Mosque, Rockets From Gaza and Israeli Airstrikes» (engelsk). The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mai 2021. 
  11. ^ «‘Kristallnacht in Lod’: State of emergency as Arab mobs set synagogues on fire». Times of Israel (engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  12. ^ «Israel declares emergency in Lod as unrest spreads». BBC News (engelsk). 12. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  13. ^ Jerusalem violence leads to rockets, air strikes, Reuters, 10. mai 2021.
  14. ^ Waldman. Michel Chabon, red. Un reino de olivos y ceniza (Español). Penguin Random House. ISBN 9786073158879. 
  15. ^ Ibrahim, Farah Najjar,Arwa. «Gaza tower block collapses after Israeli strike». Besøkt 11. mai 2021. 
  16. ^ «2 Israelis killed in Ashkelon as 'largest ever' rocket salvo hits south». Besøkt 11. mai 2021. 
  17. ^ «Gaza tower block destroyed by Israel strike, Hamas fires back 130 rockets at Tel Aviv». Besøkt 11. mai 2021. 
  18. ^ «El enviado de la ONU para Oriente Medio advierte a Israel y a Hamás que se dirigen a una "guerra a gran escala"». Besøkt 11. mai 2021. 
  19. ^ Agencies. «In widescale airstrikes, Israel hits Gaza police stations, security sites». Besøkt 12. mai 2021. 
  20. ^ Ibrahim, Linah Alsaafin,Arwa. «Israeli air strike kills Hamas Gaza City commander». Besøkt 12. mai 2021. 
  21. ^ Veum, Eirik (15. mai 2021). «Israel bombet mediehus i Gaza». NRK. Besøkt 15. mai 2021. 
  22. ^ ‘Guardian of the Walls’ wasn’t the resounding victory the IDF had hoped for, Times of Israel, 23. mai 2021.
  23. ^ Den israelsk-palestinske konflikten. NRK. Besøkt 18. juni 2021.

Eksterne lenkerRediger