Isolinje
En isolinje på et kart er trukket gjennom punkt med samme (eller antatt samme) verdi, f.eks. en linje trukket mellom punkter med samme høyde over havet (høydekurve, kote). Isolinjer (også kalt isaritmer, eng. isarithm) er et grafisk virkemiddel for å gjenskape en tredimensjonal virkelighet på en todimensjonal flate. Et isolinjekart er et kart som viser den geografiske fordeling av en kontinuerlig (eller antatt kontinuerlig) variabel ved hjelp av isolinjer.
Isolinjer har ofte egne betegnelser som viser til hvilken informasjonsvariabel de beskriver. Navnet begynner som regel med forstavelsen "iso-" (fra gammelgresk ίσος (isos), 'lik').
- Isobar er en linje i et kart som knytter sammen punkt med likt lufttrykk.
- Isobase er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik landheving eller senkning over et gitt tidsrom.
- Isobat er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik havdybde. Betegnelsen dybdekurve blir også brukt.
- Isogon er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik vinkel. I geografi og kartografi vanligvis brukt om magnetisk deklinasjon eller misvisning (kompassnålens avvik fra rettvisende nord).
- Isokron er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik tid. For eksempel kan et isokronkart beskrive spredningen av treslaget gran. En isokronlinje i kartet avgrenser da utbredelsesområdet for gran på et bestemt tidspunkt.
- Isoterm er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik temperatur.
- Isohyet er en linje i et kart som knytter sammen punkt med lik nedbørsmengde.