«Iroha» er et japansk dikt, som antagelig ble skrevet i Heian-perioden. Opprinnelig var det antatt at diktet ble forfattet av Kūkai, siden diktet dukket opp rundt samme tid som kana, som Kūkai oppfant. Nyere funn har datert diktet til den sene Heian-perioden, etter at Kūkai døde, men at det likevel ble skrevet i hans navn.[1] Diktet ble først nevnt i 1079.[2] Det er et prefekt pangram og isogram,[3][4] det vil si at det inneholder hvert tegn i japansk kana bare en gang. På grunn av dette brukes diktets rekkefølge som standarden for hva som er alfabetisk rekkefølge i japansk tekst, på samme måte som ABC brukes med det latinske alfabetet.[5][6]

Det var antatt at diktet ble forfattet av Kūkai, men dette har siden blitt satt i tvil.

Teksten rediger

以呂波耳本部止
千利奴流乎和加
餘多連曽津祢那
良牟有為能於久
耶万計不己衣天
阿佐伎喩女美之
恵比毛勢須

– Diktet slik det er skrevet i
Konkōmyōsaishōōkyō Ongi (金光明最勝王経音義)[7]

いろはにほへと ちりぬるを
わかよたれそ つねならむ
うゐのおくやま けふこえて
あさきゆめみし ゑひもせす

– Diktet skrivet med hiragana.[8]

I ro ha ni ho he to
Chi ri nu ru wo
Wa ka yo ta re so
Tsu ne na ra mu
U wi no o ku ya ma
Ke fu ko e te
A sa ki yu me mi shi
We hi mo se su

– Diktet transliterert til latin.[2]

Teksten slik den først dukket opp i Konkōmyōsaishōōkyō Ongi (金光明最勝王経音義) besto av syv linjer, seks av dem med syv moraer hver og en med bare fem. Den ble også skrevet med man'yōgana.[1] Diktet følger det vanlige 7-5-mønsteret i japansk poesi og skrives fortsatt slik på moderne japansk hvis det skal skrives med linjeskift.

Bruk rediger

Diktet bruker alle kana bare en gang, med unntak av ん (-n), siden tidligere ble む (mu) brukt. På grunn av dette ble rekkefølgen på kanaene i diktet standardrekkefølgen for alfabetisk sortering av japanske ord helt frem til reformene i Meiji-perioden sent på 1800-tallet kom. Rundt 1890 begynte den alfabetiske soteringsstandarden å bli basert på sanskrit istedenfor, takket være utgivingen av flere ordbøker som Wakun no Shiori (和訓栞) og Genkai (言海). Dette nyere systemet ble kalt gojūon (五十音 femti lyder).[9][10] Selv etter at gojūon ble tatt mye i bruk innen utdanning og i ordbøker, fortsetter «Iroha»-rekkefølgen å bli brukt i andre kontekster,[5][6] blant annet innen jus og musikk.[11][12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Abé, Ryûichi (3. april 2017). The Weaving of Mantra: Kūkai and the Construction of Esoteric Buddhist Discourse (engelsk). Columbia University Press. s. 391–398. ISBN 9780231112871. 
  2. ^ a b Seeley, Christopher (1. januar 1991). A History of Writing in Japan (engelsk). BRILL. ISBN 9004090819. 
  3. ^ «10 Notable Pangrams». Listverse. 16. mai 2012. Besøkt 3. april 2017. 
  4. ^ «Isogram». memim.com. Besøkt 3. april 2017. 
  5. ^ a b «いろは (iroha) hiragana basics». the evolving ultrasaurus (engelsk). 26. oktober 2014. Besøkt 3. april 2017. 
  6. ^ a b «How does the i-ro-ha ordering go?». www.sljfaq.org (engelsk). Besøkt 3. april 2017. 
  7. ^ Oya, Daisuke (1918). 音図及手習詞歌考 (japansk). 大日本図書. s. 87. ASIN B008YE5U0E. 
  8. ^ «いろはにほへと». www2.odn.ne.jp. Besøkt 3. april 2017. 
  9. ^ «What is the origin of the gojūon kana ordering?». www.sljfaq.org (engelsk). Besøkt 3. april 2017. 
  10. ^ Miller, Roy Andrew (1. januar 1980). The Japanese Language (engelsk). University of Chicago Press. ISBN 9780226527185. 
  11. ^ 法令解釈の基礎 (japansk). ISBN 978-4324061794. 
  12. ^ «Dolmetsch Online - Music Theory Online - Staffs, Clefs & Pitch Notation». www.dolmetsch.com. Besøkt 3. april 2017.