Internering av japansk-amerikanere under andre verdenskrig

Deportasjonene av amerikanere av japansk herkomst fant sted i California, i Oregon og Washington etter angrepet på Pearl Harbor. I løpet av de første månedene av 1942, ble minst 110 000 uskyldige innbyggere internert i leire i det amerikanske innlandet. Offisielt var hensikten med dette å sikre kystlinja mot forræderi i forberedelsene til et eventuelt japansk angrep. I ettertid regnes dette som en skamplett på amerikansk historie, og i 1988 fikk de gjenlevende en offisiell unnskyldning og erstatning.

Japansk-amerikanere på Santa Anita veddeløpsbane i California, et av stedene som ble brukt som oppsamlingspunkt

Executive order 9066 rediger

Interneringa fikk sitt startskudd 19. februar 1942 da president Franklin D. Roosevelt signerte Executive Order 9066. Det var denne ordren, som var general John L. Dewitts idé,[1] som ga juridisk grunnlag for å anholde japansk-amerikanere i de tre vestligste fastlandsstatene. Ordren og interneringa ble godkjent og drevet frem av Roosevelt selv, krigsminister Henry Stimson, Justisdepartementet og høyesterett.

Forskjellsbehandling rediger

Interneringsleirene har blitt kritisert i ettertid. Dette er fordi det ikke var noen annen begrunnelse for interneringa enn herkomst. På samme tid som folk av japansk avstamning ble internert, ble ingen tiltak satt inn mot folk som kunne assosieres med de andre aksemaktene. For eksempel ble ingen av de 20 000 medlemmene av det tysk-amerikanske forbund arrestert, til tross for at disse var uttalt Hitler-vennlige og aktivt hadde agitert på Tysklands vegne. Det har aldri blitt bevist at noen japansk-amerikanere drev noen form for organisert aktivitet på Japans vegne.[2]

Årsaker rediger

Interneringa av japansk-amerikanere blir sett på som en konsekvens av dehumaniseringa og rasismen som ble retta mot japansk-amerikanere etter Pearl Harbor[3] Det vanligste argumentet, som ble brukt av både krigsminister Stimson og den daværende ordføreren av Los Angeles, var at forræderi lå latent i det japanske blodet og at selv innfødte amerikanere av japansk herkomst dermed ikke var assimilerbare[4]. Dette utsagnet ble støtta av alle ordførerne i alle de største byene i de tre vestligste statene, med unntak av ordføreren i Tacoma i Washington.[4]

Dyresammenlikninger rediger

Denne holdninga ble også fremført av Los Angeles Times, som hevda at en slange var en slange uansett hvor eggene dens var lagt, på samme måte som en japaner var japaner uansett hvor vedkommende var født.[4] Etter Pearl Harbor var det vanlig blant restauranter på vestkysten å sette opp skilt i vinduet hvor de proklamerte at de både forgifta rotter og japanere.[5] Sammenlikninga med rotter ble også brukt av guvernøren i Idaho.[6] Han motsatte seg bygginga av en interneringsleir i sin stat, med begrunnelsen at japanerne levde som rotter, formerte seg som rotter og oppførte seg som rotter, og foreslo at man i stedet sendte alle sammen tilbake til Japan og senka øya i havet[5]. Både i aviser, reklame og tidsskrifter var det vanlig å sammenlikne japanere med aper, kakerlakker og andre skadedyr.[7]

Etterspill rediger

Ingen ble noensinne straffa for verken innføringa eller implementeringa av Executive Order 9066. Derimot har Henry Stimson, mannen som hadde hovedansvaret for gjennomføringa, blant annet fått en ubåt og et fjell oppkalt etter seg. I 1980 opprettet president Jimmy Carter den såkalte Commission on Wartime Relocation and Internment of Civilians (CWRIC), som konkluderte at interneringen var et resultat av rasisme, krigshysteri og mangel på politisk ledelse.[8] I 1988 kom president Ronald Reagan med en offisiell unnskyldning til de gjenlevende japansk-amerikanerne som hadde blitt sendt i leire. Det ble også utbetalt en erstatning på 20 000 dollar til hver enkelt.[2]

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Miller, Wilbur R. (29. juni 2012). The Social History of Crime and Punishment in America: A-De (engelsk). SAGE. ISBN 9781412988766. 
  2. ^ a b www.ushistory.org
  3. ^ Dower, John; War without mercy; Pantheon 1986; s. 5
  4. ^ a b c Dower, John; War without mercy; Pantheon 1986; s. 80
  5. ^ a b Dower, John; War without mercy; Pantheon 1986; s. 92
  6. ^ Muller, Eric L. (1. oktober 2001). «Free to Die for Their Country: The Story of the Japanese American Draft Resisters in World War II» (engelsk). University of Chicago Press. s. 125. Besøkt 22. april 2016. 
  7. ^ Dower, John; War without mercy; Pantheon 1986; s. 77-93
  8. ^ Director, Pam Dixon Executive (12. februar 2016). Surveillance in America: An Encyclopedia of History, Politics, and the Law [2 volumes]: An Encyclopedia of History, Politics, and the Law (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781440840555.