Interdikt (kristendommen)

(Omdirigert fra Interdikt)

Interdikt (av latin: interdictum, «forbud»[1]) eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse (kirkestraff) med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. Interdiktet innebærer forbud mot alle kirkelige handlinger, som gudstjenester og begravelser (med unntak for dåp samt absolusjon av og kommunion for døende).[1] Et interdikt kan også rettes mot enkeltpersoner eller grupper fra å delta i bestemte ritualer, eller at kirkens ritualer og tjenester er utestengt fra og hadde gyldighet i visse områder for en begrenset eller lengre tid.[2]

Et såkalt soningskors ved Mariakirken i Berlin, dette soningskorset var en del av tilgivelsen etter interdiktet mot dobbeltbyene Berlin-Cölln ved mordet på presten Nikolaus von Bernau i 1324

I middelalderen hvor kirken hadde total kontroll over folks religiøsitet, var interdiktet en forferdelig straff. I Danmark medførte kong Erik Menveds fengsling av erkebiskop Jens Grand at pave Bonifatius VIII lyste interdikt over Danmark i 1299.[3]Alene trusselen var som regel nok til at få konger, adelige og andre makthavere til å føye seg, men virkningen foretok seg etterhånden som geistligheten i de enkelte land ble mer lojale overfor statsmakten enn overfor paven. Eksempelvis overtalte Edvard I av England pave Klemens V til å bemyndige ekskommunikasjon av Robert Bruce som hadde latt seg krone som konge i Skottland.[4] Den skotsk biskop Robert Wishart ga Bruce syndsforlatelse og deretter sverget det skotske presteskapet over hele landet om å forenes rundt Bruce som skottenes konge.[5]

Avstraffelsen har sine røtter i ekskommunikasjon eller «bannlysning», som vi kjenner eksempler på siden 800-tallet. Ordet interdikt ble tatt i bruk av pave Innocens III, som gjorde utstrakt bruk av det. I dag benyttes formen meget restriktivt i romersk-katolske kirke og i andre kirker er interdiktet svært sjeldent eller har helt forsvunnet. Et eksempel fra moderne tid er i 1955, da hvite sognebarn nektet å la en afroamerikansk prest gå inn i et kapell som ligger omtrent 32 km fra New Orleans, satte erkebiskop Joseph Rummel kapellet under interdikt.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «interdikt», NAOB
  2. ^ 1917 Code of Canon Law, canon 2268 §1
  3. ^ Salmonsens Store Illustrerede Konversationsleksikon, bind IX (1898), s. 519
  4. ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, s. 168
  5. ^ Scott, Ronald McNair (1982): Robert the Bruce: King of Scots. New York: Barnes and Noble. ISBN 978-1566192705, s. 74
  6. ^ Anderson, R. Bentley (2005): Black, White, and Catholic, Vanderbilt University Press, ISBN 978-0-8265-1483-7, s. 146

Eksterne lenkerRediger