Intercom

talekommunikasjonssystem for bruk i en bygning eller et lite område, og som fungerer uavhengig av det offentlige telefonnettet

En intercom er et frittstående talekommunikasjonssystem for bruk i en bygning, en liten samling av bygninger eller portabelt innenfor et lite dekningsområde, og som fungerer uavhengig av offentlig telefonnett.[1] Et intercomsystem kan være kablet og/eller trådløst, og kan være montert permanent eller være avtagbart og portabelt.

En butler bruker en intercom på vegne av en dame

Foruten bygninger brukes intercom på mange typer kjøretøy, inkludert tog, båter, fly og panservogner. De kan være koblet opp mot PA-høyttalersystemer, walkietalkie, telefon og andre intercomsystemer. Nyere generasjoner er også kompatible med datamaskiner, inkludert støtte for TCP/IP. Noen intercomsystemer brukes for å styre utstyr som signallys og dørlåser.

Intercomsystemer kan brukes som dørtelefoner for adgangskontroll i hus, kontorer og andre bygninger, gjerne sammen med fjernstyring av elektriske dørlåser. Slike systemer kan være utstyrt med video.[1]

Etymologi

rediger

Intercom kan være en forkortelse av intercommunikasjonsenhet eller intercommunikasjon,[trenger referanse] hvor inter stammer fra latin med betydningen «mellom» eller «på tvers». Intercom muliggjør dermed kommunikasjon på tvers, altså å meddele informasjon til noen som ikke er i umiddelbar nærhet og ellers ikke ville fått med seg kommunikasjonen.

 
Et kontrollpanel med intercom brukt til overvåkning

Bærbare systemer

rediger
 
intercom brukt til kommunikasjon i Formel 1

Portable systemer brukes ofte av produksjonsmannskap og profesjonelle idrettslag. I teater og konsertsaler finnes ofte en blanding av fastmontert og bærbart intercomutstyr. På racerbaner er det ofte montert infrastruktur for både bærbar og permanent intercom på kritiske steder rundt banen for bruk av funksjonærer og medisinsk personell.

Bærbar intercom brukes også til motorsyklister, for eksempel mellom motorsyklist og passasjer, sykkel-til-sykkel-kommunikasjon eller kommunikasjon innenfor en gjeng av ryttere. Førerne har da et hodesett (hodetelefon og mikrofon) med trykk for å snakke-funksjon. Monteringssystemer for intercom kan festes til de fleste motorsykkelhjelmer.[2] Det finnes flere ulike teknologier, inkludert ulike typer privatradio som PMR446, Bluetooth[3] eller dynamisk maske-kommunikasjon (DMC) som er et maskenettverk utviklet for motorsykkelkommunikasjon.[4]

Se også

rediger

Referanser

rediger