Intensitetsinterferometer
Et intensitetsinterferometer er et verktøy som ved bruk av Hanbury Brown og Twiss-effekten fastslår den tilsynelatende vinkeldiameteren til en radiokilde eller en stjerne. Hvis avstanden til objektet kan fastslås ved parallaksen, eller andre metoder, kan den fysiske diameteren til stjernen bli interferert. Et eksempel på et optisk intensitetsinterferometer er Narrabri Stellar Intensity Interferometer. Innen kvanteoptikk kan noen enheter som drar nytte av korrelasjon og anti-korrelasjon i fotonstråler kanskje sies å være intensitetsinterferometer, selv om begrepet vanligvis er forbeholdt observatorier. Intensitetsinterferometeret ble ført bygget på 1960-tallet av Robert Hanbury Brown med flere.[1]
Referanser rediger
- ^ Dravins, Dainis (juni 2006). «Ljusets innersta väsen – om astronomi och kvantoptik» (PDF). Populär Astronomi (svensk). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 13. februar 2013.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.