Innocens VI
Innocens VI (født 1282 eller 1295, død 12. september 1362 i Avignon) ble født som Étienne Aubert, var pave i Avignon fra 18. desember 1352 til sin død.
| Innocens VI Innocentius VI | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1282 Beyssac | ||
| Død | 12. september 1362 Avignon | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest, katolsk biskop  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Adhémar Aubert | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Chartreuse Notre-Dame-du-Val-de-Bénédiction | ||
| Dåpsnavn | Étienne Aubert | ||
| Valgt | 18. desember 1352 | ||
| Innsatt | 30. desember 1352 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Klemens VI | ||
| Etterfølger | Urban V | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan vokste opp i landsbyen Les Monts i Limoges (i dag del av kommunen Beyssac, i departementet Corrèze). Etter at han hadde undervist i sivil rett i Toulouse ble han utnevnt til biskop i Noyon og deretter i Clermont.
I 1342 ble han utnevnt til kardinal, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke.
Pave
redigerDa pave Klemens VI døde, ble Aubert valgt til pave 18. desember 1352 etter at hver enkelt av kardinalene hadde bundet seg til en politisk linje dersom han skulle bli valgt.[trenger referanse] Aubert tok navnet Innocens VI – og en av hans første embetshandlinger var å erklære pakten mellom kardinalene som ulovlig og dermed ugyldig.[trenger referanse]
Den politikken Innocens IV deretter fulgte skiller seg fordelaktig ut fra politikken de andre Avignon-pavene hadde ført.[trenger referanse] Han fikk gjennomført en rekke nødvendige reformer i administreringen av kirkens affærer.[trenger referanse] Sammen med kardinal Albornoz og den romerske politikeren Cola di Rienzi arbeidet han for å gjenopprette orden i Roma. I 1355 ble Karl IV (1346–78) kronet i Roma med Innocens' tillatelse etter at Karl hadde sverget på at han skulle forlate byen samme dag som kroningsseremonien var gjennomført.[trenger referanse]
Det var i stor grad takket være Innocens VIs innsats at traktaten i Brétigny (1360) mellom Frankrike og England kom i stand.[trenger referanse] I hans pontifikat tilbød den bysantinske keiseren Johannes V Palaiologus (1341–47, 1354–76, 1379–90, 1390–91) å legge den greske kirken under bispestolen i Roma mot at Innocens VI skulle støtte ham i stridighetene med Johannes VI Kantakouzenos (1347–54). Innocens måtte imidlertid takke nei til keiserens tilbud fordi han måtte bruke alle sine ressurser på hjemlige problemer.[trenger referanse]
Det meste av rikdommene som ble bygget opp av pavene Johannes XXII og Benedikt XII var gått tapt gjennom det ekstravagante pontifikatet til Klemens VI.[trenger referanse] Innocens VI reduserte utgiftene og kunstverk ble solgt i stedet for at nye ble bestilt. Pontifikatet hans ble dominert av krigen i Italia og gjenoppbyggingen av Avignon etter pesten. Begge deler gjorde dype innhogg i skattkistene hans.[trenger referanse] I 1357 klagde han over fattigdom.
Innocens VI var en liberal, ordets mann, og dersom man ser bort fra harde tiltak mot “små brødre”-grupper (fraticelli – som mente at rikdom ikke var noe kirken skulle etterstrebe) har hans pontifikat et godt rykte for rettferdighet og barmhjertighet.[trenger referanse] Han døde 12. september 1362, og hans etterfølger ble Urban V (1362–70). Hans gravsted finnes på carthusianer-klosteret i Villeneuve-les-Avignon.
Eksterne lenker
rediger
