Ingvald Førre

norsk politiker

Ingvald Severin Johannessen Førre (født 24. desember 1879 i Haugesund, død 18. januar 1962) var en norsk avisredaktør, offentlig tjenestemann og politiker for Arbeiderpartiet. Han er kjent for å ha hatt innsigelser til Elverumsfullmakten. Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1938.

Ingvald Førre
Født24. des. 1879[1]Rediger på Wikidata
Død18. jan. 1962Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Politiker, redaktør, antivaksineaktivist, fredsaktivistRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (19281930), vararepresentant til Stortinget (19311933), stortingsrepresentant (19341936), stortingsrepresentant (19371945)Rediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ingvald Førre ble født i Haugesund som sønn av Nils Johannessen Førre (1834–1920) og Martha Jensine Baardsen (1842–1918). Han var trykkelærling i hjembyen og i Kristiania, og fra 1906 til 1912 var han redaktør for Haugesunds Arbeiderblad.[2] Deretter arbeidet han i andre aviser, blant annet var han redaktør i Demokraten i juni 1913. Han jobbet ikke lenge der,[3] men fortsatte som redaktør av Hønefos og Oplands Socialdemokrat fra 1913 til 1914. I 1914 dro han tilbake til Haugesund hvor han startet et trykkeri.[2]

Førre var ansatt som sjef av sosialetaten i Haugesund kommune fra 1919 til 1923, deretter som sjef for skatteetaten. Fra 1924 til august 1946 var han underfogd i kommunen. Han var også sjef for Norges Bank sin avdeling i Haugesund mellom 1930 og 1941.[2]

Ingvald Førre var medlem av Haugesund bystyre mellom 1910 og 1913. Etter en pause ble han gjenvalgt i 1919 og satt en periode. Senere satt han fra 1925 frem til andre verdenskrig. Han var varaordfører i 1927 og i 1936. I 1938 ble han valgt til ordfører.

Førre ble valgt til Stortinget i tre perioder: 1927, 1933 og 1936. Fra 1930 til 1933 var han vararepresentant til Stortinget.[2][4] På siste halvdel av 1930-tallet ble han en åpen motstander av Arbeiderpartiets forsvarspolitikk, som hadde begynt å bevege seg vekk fra en fullstendig pasifistisk retning. Han brøt med partiet i 1938 og ble da uavhengig stortingsrepresentant. Han forklarte grunnen til bruddet med partiet i boken Åndskampens vei til det klasseløse fredssamfund.[5]

28. februar 1940 stiftet han i Oslo sammen med flere partiet «Ny-økonomisk fredsparti» etter et brudd med "Samfunsdpartiet". Ingvald fikk ikke plass for sin begrunnelse til B. Dybvad Brochmann i Samfundspartiets avis "Samfundsliv" og Ny-økonomisk fredsparti utgav derfor i mars 1940 sin egen avis "Det nye Norge" hvor hans begrunnelse stod på trykk. Disse ble valgt under partiets stiftelsesmøte:

  • Formann: Stortingsmann Ingvald Førre
  • Medlem: Erling Hagen
  • Medlem: Sverre Sørensen
  • Varamann: Hans W. Halmrast
  • Varamann: Frank Jacobsen
  • Revisor: Thoralf Jacobsen
  • Revisor: Hans K. Halmrast

Etter andre verdenskrig ønsket statsadvokaten i Rogaland å tiltale Førre for landssvik. Statsadvokaten mente han skulle ha vist ettergivenhet overfor okkupasjonsmakten i 1940. Riksadvokaten bestemte at tiltale ikke skulle reises, men irettesatte Førre muntlig for «utilfredsstillende nasjonal holdning».[6]

I Stortingsvalget 1949 ledet Førre valgkampen for Samfundspartiet i Oslo.[7] Førre døde i 1962.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 243[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Ingvald Førre». Norwegian Social Science Data Services (NSD). Besøkt 3. august 2011. 
  3. ^ «'Demokraten' som dagblad. Nyt redaktionspersonale ansat». Demokraten. 17. juni 1913. s. 2. 
  4. ^ «Ordførere». Haugesund Municipality. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 24. desember 2010.  Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Ørvik, Nils (1961). Vern eller vakt?. Volume two of Sikkerhetspolitikken 1920–1939. Oslo: J. G. Tanum. s. 120–121. 
  6. ^ «Statsadvokaten i Rogaland ville ha stortingsmann Førre tiltall lor landssvik». Aftenposten. 12. mars 1946. s. 1. 
  7. ^ Statistics Norway
  8. ^ «Minnetale i Stortinget over Ingvald S. Førre». Aftenposten. 30. januar 1962. s. 5. 

Eksterne lenkerRediger