Ingen tårer for Morgan Kane
Ingen tårer for Morgan Kane er en norsk roman, utgitt som bok nummer 14 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1967, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.
| Ingen tårer for Morgan Kane | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Kjell Hallbing | ||
| Utgitt | 1967 | ||
| Forlag | Bladkompaniet | ||
Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr 346 og kostet tre kroner.
I boka jakter Kane kjeltringen Milo Redek som nå er ute av fengsel - og trolig skal hente byttet han stjal fra en pengetransport tre år tidligere. Kane forfølger skurken, ligger med salooneier Sally Ann Hunter underveis, og oppdager at Redek har fått jobb på en ranch der eieren vil ha kloa i oljen til rancheier-paret Linda og David Kominsky.
Slik har det seg at Kane møter igjen sitt livs store kjærlighet Linda Swift. Hun var blitt introdusert allerede i seriens første bok Uten nåde, som attenårig farmerdatter. Da var hun så ung og uskyldsren at selv Kane holdt følelsene i sjakk og fingrene fra fatet. I Ingen tårer for Morgan Kane har hun altså blitt en etablert kvinne, fru Linda Kominsky. Da ektemannen David blir drept på det grusomste må Morgan Kane nå rykke ut for å redde den etterlatte enken Linda fra de oljehungrige skurkene.
Med historien om Linda fra Uten nåde (1966) via Ingen tårer for Morgan Kane videre til Mellom liv og død og Tilbake til kampen presenterer Hallbing noe som minner om en rendyrket love-story, ihvertfall målt med Kane-målestokk.[1]
Mottagelsen av boka rediger
Ingen tårer for Morgan Kane kom ut før Kane-serien var blitt den store salgsuksessen, da bøkene fortsatt ble utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000.[2] Men da serien for alvor slo an et par-tre år senere måtte Ingen tårer for Morgan Kane trykkes på nytt og på nytt... Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[3] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[4]
Og suksessen var ikke begrenset til Norge. Etter hvert kom Ingen tårer for Morgan Kane på flere språk.
Den kom i Sverige i 1972 på B. Wahlströms Förlag som Dödsfällan, i England samme året på Corgi Books som No tears for Morgan Kane,[5] i 1973 i Danmark på Winther som Ingen tårer for Morgan Kane,[6] i 1974 i Finland på Otava som Hauta ilman ruumista[7] og i Frankrike i 1980 på Librairie des Champs-Elysées som Pas de larmes pour Morgan Kane[8]
Senere utgivelser rediger
Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Ingen tårer for Morgan Kane i et dobbeltbind, i bok nr 15, sammen med Jungelens lov. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbet-pocket kom Ingen tårer for Morgan Kane i 2004 som bok 28 i bind 27–28.
Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Ingen tårer for Morgan Kane kom i 2012 som bok nr 33,[9] en utgivelse som året etter ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[10]
Plasseringen som bok 33 i serien er også beholdt i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2020, lest inn av Torgeir Reiten.[11]
Referanser rediger
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 77 og side 114
- ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
- ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
- ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322–323
- ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
- ^ Presentasjon av Ingen tårer for Morgan Kane på Cappelen Damms nettsider
Kilder rediger
- Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl.: Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 112–113.